Det er mange måter å velge aksjer på, fra grunnleggende verdivurdering og vekstpotensiale, til teknisk analyse og dart. De siste årene har vekstaksjer gjort det bedre enn verdiaksjer, men hvem vet hvordan det blir i fremtiden. Når jeg nå skal bygge meg en enkeltaksjeportefølje som skal forsøke å slå verdensindeksen, ønsket jeg en grundig prosess for å vurdere aksjer, hvor jeg tar de fleste av disse elementene inn i vurderingen. Om dette gir meg gode resultater vil fremtiden vise.

Først av alt så er det langsiktig investering som er målet. Jeg ønsker å finne selskaper som kan doble seg i verdi over 5 år, som vil gi en årlig avkasting på rundt 15 %. Selvsagt gjerne mer også, men 5-7 % meravkastning (alfa) over MSCI World-indeksen er målet. For at det ikke skal bli en loddtrekning hvor jeg forsøker å finne en enkeltaksje som gir en kjempeavkastning skal jeg også velge minst 10 aksjer, hvor hver aksje helst skal være under 15 % av verdien på porteføljen. Det gir en sikkerhet mot usystematisk risiko, altså risikoen for at enkeltaksjers svingninger skal påvirke resultatet i for stor grad.

Jeg må også poengtere at jeg tar en forholdsvis grundig filtrering før jeg tar en dypere analyse. For hver grundige analyse ser jeg sikkert på 20-30 forskjellige aksjer som forsvinner ut av listen min, og dette er selskaper som kommer gjennom screeningen min. Dette kan være momenter som dårlig trend, en sektor jeg ikke tror på, høy prising eller lav vekst. I første omgang vil jeg gå gjennom aksjene jeg eier i dag, som vil danne utgangspunktet for alfaporteføljen min.

Forreningen

Det første jeg ser på er selskapet og forretningsmodellen. Jeg går gjennom selskapets årsrapport og annen informasjon, for å bli kjent med hvordan selskapet. Jeg baserer ikke poengsummen på dette punktet, men det brukes gjerne både for å vurdere utsiktene til selskapet og for å forstå hvordan selskapet skal klare seg fremover.

Utsikter

Det første kriteriet er det minst vitenskaplige, og er der jeg prøver å vurdere hvordan selskapet skal klare seg fremover. Her prøver jeg å se på det litt større bildet, både sektoren selskapet opererer i, og eventuelle fremtidige muligheter. Det kan være litt overlappende med vekst, men jeg prøver å ikke se så mye på tallene.

Jeg leser årsrapporten for å se fordelingen av inntektene, og eventuelle nye områder som selskapet kan prøve seg på. Jeg ser også på nye produkter, oppkjøp og hvor mye penger selskapet bruker på forskning og videreutvikling.

Ledelsen

Det andre kriteriet mitt ser på folka i selskapet, da spesielt ledelsen. Her ser jeg hovedsaklig på CEO, og hvilken historikk han har i selskapet og hvor godt likt han ser ut til å være. Jeg prøver også å ta en vurdering på hvor visjonær ledelsen er, og om de snakker skikkelig om eventuelle utfordringer i selskapet.

Jeg vurderer også hvordan innsidehandelen har vært i det siste og hvordan innsideeierskapet er. Til slutt ser jeg på hvor godt selskapet treffer på estimatene for inntjening, ved å se på det siste årets rapporter opp mot analytikerne.

Fortrinn

Det tredje kriteriet handler om å se på konkurransefortrinnet til selskapet. Dette er det som Warren Buffett kaller «moat», altså hva som gjør at selskapet kan klare seg bedre enn konkurransen. Det kan være alt fra et merkenavn eller en teknisk oppfinnelse til monopolaktig konkurransesituasjon eller patenter.

Kapital

Det fjerne kriteriet jeg har er en samlepott som jeg kaller kapital, eller kapitalforvaltning. Her ser jeg på gjeld og penger i selskapet, samt nøkkeltall som RoIC, RoE, Cap Rate og Free Cash Flow.

Vekst

Det femte kriteriet jeg ser på er vekst. Et godt utgangspunkt for vekst i aksjekursen er at selskapet og inntjeningen vokser. Det viktigste kriteriet er EPS, altså overskudd per aksje. Dette gir ofte en klar indikasjon på hvordan selskapet gjør det. Jeg ser også på veksten i omsetningen, både på kort sikt og på litt lengre sikt. Til slutt tar jeg også med estimater for vekst i EPS og omsetning fra analytikerne.

Prising

Det sjette kriteriet er en verdivurdering. Det klart viktigste tallet her er noen beregninger jeg gjør på fundamentalverdien, både på kort og litt lenger sikt.  Fundamentalverdien til en aksje er verdien på aksjen basert på inntjening og vekst i fremtiden. Jeg setter også opp noen andre utregninger for fundamentalverdi, men de er mer retningslinjer som viser litt hvordan selskapet ser ut.

Jeg bruker litt forskjellige modeller for å regne ut fundamentalverdien, og gjør en totalvurdering på selskapet og resultatet av beregningene for å sette meg en fundamentalverdi.

Konkurrenter

Det sjuende kriteriet er konkurransesituasjonen til selskapet, og da hovedsaklig hvordan det ser ut i forhold til konkurrentene. Noen ganger kan det være vanskelig å finne tydelige konkurrenter, eller det kan være for mange til å sammenligne, men jeg prøver å finne 5-6 selskaper som enten er direkte konkurrenter eller holder på i samme segment.

Her setter jeg opp verdier for vekst og verdi, for å se hvordan selskapet jeg analyserer står i mot konkurrentene. Det vil normalt være en kombinasjon av verdi, vekst og fundamentale tall som avgjør om selskapet ser ut som et godt kjøp i forhold til konkurrentene.

Risiko

Det åttende kriteriet er noe jeg kaller risiko, og skal prøve å være et mål på hvor sikker en investering er. Her vil jeg ta med elementer som alder og størrelsen på selskapet. I tillegg ser jeg på hvor stabil inntjening og kursen til aksjen har vært historisk, f.eks. om det er en aksje med typisk syklisk karakter.

Moment

Til slutt ser jeg litt på momentet til aksjen. Her ser jeg på hvordan aksjen har gjort det historisk, og hvordan trenden har vært de siste månedene og året. Jeg vil også forsøke å se litt hvordan prisingen av selskapet er nå i forhold til historisk. Det viktigste her er at jeg ønsker å finne selskaper med en tydelig historisk stabil oppgang. Jeg har troen på at «the trend is your friend» og at det er fornuftig å «never catch a falling knife», og ser derfor på trenden til aksjen de siste årene og månedene.

Jeg bruker ikke dette i scoringen av aksjen, men vil nok bruke det litt til å vurdere om det er et godt tidspunkt for å gå inn i aksjen.

Konklusjon

Til slutt prøver jeg å oppsummere hvordan jeg ser på aksjen etter gjennomgangen av de fem kriteriene, og om jeg tror det kan være et godt kjøp. Jeg prøver også å ta en vurdering på hvor risikabel aksjen er.

Ut fra de fem vurderingskriteriene mine, vil jeg få en totalsum som jeg gjør om til en prosentverdi, og som jeg bruker for å vurdere om en aksje er interessant å ta inn i porteføljen. Normalt vil jeg kun vurdere aksjer med en totalvurdering på 70 % og opp, men der kan jeg ikke gi noen garantier. Siden dette rammeverket mitt er forholdsvis nytt, vet jeg ikke hvor godt det fungerer. Jeg vil også forsøke å spre porteføljen min litt utover forskjellige sektorer og regioner, slik at jeg får spredt risikoen ytterligere.

Det kan iallefall gi meg et utgangspunkt for å velge aksjer som forhåpentligvis er bedre enn magefølelsen. Dessuten gir det meg mulighet for å evaluere valgene mine om noen år, når jeg ser hvordan aksje faktisk gikk. På sikt skal jeg også gå over hvert kriterium i mer detalj, og komme med eksempler på det jeg ser etter.

De som holder på hypotesen om effektive markeder mener at aksjer alltid er korrekt priset, og at den beste måten å spare i aksjer på er å sette det i indeksfond. Svært få aktive forvaltere klarer å slå indeksen over tid, så det er mye som tyder på at det er korrekt. Likevel er det som hobbyinvestor mer spennende å forsøke å kjøpe en del enkeltaksjer for å prøve å få meravkastning utover indeksen, enn å putte alle pengene inn i et indeksfond.

Meravkastning (alfa) på aksjeporteføljen utover indeksfondene er selve gullfuglen i sparing, sammen med renters renter. Warren Buffett er et eksempel på noen som har klart det såpass konsekvent at det er vanskelig å avfeie at muligheten finnes. De aller fleste klarer det nok ikke, på lik linje med de aller fleste av profesjonelle forvaltere. Om man ikke har en interesse for aksjer og det å plukke enkeltaksjer, vil nok det beste være å sette alt inn på et globalt indeksfond. Og du vil trolig slå de aller fleste profesjonelle forvalterne.

Hvis man investerer 100 000 kroner og ser på resultatet etter 20 år, vil man med en avkastning på 10 % årlig sitte igjen med 672 750 kroner. Det er nok noe over det man kan forvente med et godt indeksfond. Det hadde i så fall vært er meget bra, men hvis man klarer å slå dette med kun 2 % og få 12 % hvert år vil man sitte igjen med 964 629 kroner. Det er en bonus på nesten 40 %. Hvis man er særdeles flink til å plukke aksjer å klarer 15 % avkastning per år, vil man sitte igjen med 1 636 654 kr. 143 % mer.

Sammenligning av hvor mye man sitter igjen med etter 20 år med forskjellig avkastning.

Tidligere nevnte jeg Warren Buffet, og han klarte en avkastning på 19 % over 50 år. Det er ikke mindre enn imponerende, og hvis man hadde klart noe tilsvarende med 100 000 kroner over 20 år ville man sittet igjen med 3,24 millioner. Det er nesten en femdobling av det man hadde hatt fra et indeksfond. Nå er sannsynligheten for å være en like god aksjevelger som Buffett forholdsvis liten, men hver og en prosent over indeksen vil gi gode resultater. Sånn til slutt; en investering på 100 000 kroner med en årlig avkastning på 19 % over 50 år vil gi over en halv milliard kroner.

Som liten privatinvestor har man en del fordeler som fond ikke har i samme grad. Man kan plukke aksjer på tvers av markedene, og fokusere på de aksjene man har mest tro på. Et fond har gjerne et begrenset utvalg av aksjer basert på fondets profil, dette kan være sektor, selskapstørrelse eller region. I tillegg har aksjefond regler for minste antall aksjer som skal være med, og begrensing på hvor stor andel hver aksje kan ha. Som privatinvestor kan man satse mer når man tror man har funnet et godt prospekt.

Når det gjelder regioner så har jeg begrenset meg til de markedene som Nordnet tilbyr, altså Norden, Tyskland, USA og Canada. Nå og da dukker det opp aksjer i screeningen min som handles i f.eks. Tokyo og London, men det er ikke noe stort problem. Jeg har uansett et bias mot det amerikanske og norske markedet, som er de jeg følger mest med på. I tillegg har jeg nok et bias mot teknologiaksjer, siden jeg selv er teknolog og har tro på at det fortsatt vil være stor vekst innen teknologiselskaper. Allikevel skal jeg forsøke å diversifisere porteføljen en del, slik at det ikke kun blir teknologiaksjer.

Siden jeg synes det er morsomt å følge aksjemarkedet, og har prøvd å sette meg inn i forskjellige teorier om hvordan man plukker gode aksjer, har jeg valgt å sette av en del av porteføljen min til dette. Jeg vil fortsatt ha 50 % av verdiene i indeksfond, men setter av 50 % til å investere i enkeltaksjer. Jeg har noen grunnprinsipper i tillegg, nemlig at horisonten på aksjevalgene mine skal være minst 3 år. Noe jeg tror er veldig vanskelig å gjøre, er å time markedet, både det globale og for enkeltaksjer. Derfor er strategien min «buy and hold» når jeg har funnet en aksje jeg har tro på. Det betyr ikke at jeg kommer til å sitte med alle aksjene så lenge. Om situasjonen rundt selskapet endrer seg som gjør at jeg ikke lenger tror det er et godt valg, kommer jeg til å selge.

Jeg har eid aksjer tidligere også, men da uten noe godt eller gjennomtenkt plan for hvordan jeg plukket aksjer. Det at jeg setter opp en grundig vurdering av hvert selskap før jeg investerer, er hovedsaklig for meg selv for å belyse alle sidene ved selskapet. Det kan også gjøre at jeg kan gå tilbake og evaluere beslutningen min i fremtiden, for å se om mine antagelser og forutsetninger var riktige. Rammeverket for hvordan jeg plukker aksjer vil trolig endre seg over tid.

15 års historie av MSCI ACWI-indeksen. (Bilde: msci.com)

Formålet med porteføljen er å slå verdensindeksen over tid, jeg har valgt å sammenligne med KLP AksjeVerden Indeks, som igjen prøver å slå MSCI World. Som du ser av grafen over er dette forholdsvis nært MSCI ACWI-indeksen, som også inkluderer fremvoksende markeder. Fremvoksende markeder har historisk sett hat noe større avkastning enn verdensindeksen, men har tilsvarende større risiko. Siden 1988 har MSCI World-indeksen hatt en gjennomsnittlig avkastning på 8 %.

Jeg ønsker i spre risikoen slik at ikke en aksje kan påvirke porteføljen for mye, og vil derfor ha minst 10 forskjellige aksjer. I studien «Diversification and Reduction of Dispersion» av J.L. Evans og S.H. Archer fra 1968, konkluderer de med at en portefølje med 15 aksjer ikke vil ha større usystematisk risiko enn markedet som helhet. Derfor ønsker jeg å ha 10-15 aksjer. Merk at i totalporteføljen min vil det fortsatt være 50 % indeksfond og andre brede fond, så totalt sett vil den ha stor diversifisering.

Jeg vil forsøke å gi en oppdatering på på alfa-porteføljen ca hver måned. I tillegg vil jeg legge ut analysene av aksjene jeg ser grundig på, og der vil det nok komme en indikasjon på om jeg kjøper eller ikke.