Tid og penger

Publisert 16. mai 2020

Vår mest dyrebare ressurs er tid, og når vi jobber bytter vi bort tiden vår for å få penger. Vi kan også gå motsatt vei og betale penger for å spare tid. I dette innlegget vil jeg gå gjennom hvordan jeg tenker rundt dette og økonomisk uavhengighet.

Tilbake i februar skrev jeg et innlegg på Nordnet-bloggen om at alle må oppnå økonomisk uavhengighet. Dette er innlegg nummer to i utdypningen av dette innlegget. Det første innlegget om hvorfor man bør jobbe for å oppnå økonomisk uavhengighet.

I dette innlegget vil jeg ta for meg litt mer om hvordan jeg ser på tid og penger, to ressurser vi har hvor den ene er absolutt begrensa (tid) og den andre er mer fleksibel.

Akkurat som Einstein fant en formel som knyttet energi og masse sammen, er det også mulig å knytte tid og penger sammen. Når vi går på jobb og får betalt per time, så gir dette en direkte relasjon mellom tid er penger. La oss gjøre det enkelt og si at du får utbetalt 200 kroner pr time du jobber etter skatt. Det gir formelen Penger = 200 x antall timer.

Det finnes andre måter å tjene penger på, som kan gi en annen formel. Frilansarbeid, provisjonssalg, kunstnere og andre som ikke får et gitt beløp per time kan tjene mer eller mindre enn noen som har timebetaling. Dette gir potensiale til å få mer penger for hver time du bruker. Selv forsøker jeg meg på dette gjennom markedsføring på nettsider, som jeg dokumenterer på blogginntekt.no.

Der utvikler jeg nettsider som forhåpentligvis gir meg mer eller mindre passive inntekter over tid. De første årene kan dette bety at jeg tjener 20-30 kroner pr time jeg legger ned, som jeg mye heller kunne brukt på å jobbe overtid som IT-konsulent.

Det som er det langsiktige målet er at timene som blir lagt ned skal gi inntekt over tid, for eksempel 30 kroner per år. Det betyr at det neste året vil jeg kanskje legge ned 100 timer og tjene 3000 kroner på et prosjekt. Dette høres jo ikke spesielt attraktivt ut. Men de neste ti årene vil de samme timene, uten videre jobbing, gi 3000 kroner hvert år. Totalt 30000 kroner. Da vil inntekten per time lagt ned være på 330 kroner, absolutt en respektabel timelønn. Og holder jeg det gående i 20 år til vil hver time lagt ned nå kunne gi med 1000 kroner i inntekt.

Dette er selvsagt ikke noe som er sikkert, men det er konseptet bak en passiv inntekt. Det er også den grunnleggende ideen bak investering for økonomisk uavhengighet.

Hva er investering?

Hva er egentlig investering? Jo, for oss handler det om å utsette forbruk i dag for å få kunne få mer forbruk i fremtiden. Og med forbruk mener jeg da ikke nødvendigvis luksus og sløsing, men det man i det daglige bruker penger på. Det gjør at du i fremtiden skal bruke mindre av tiden din for å få inn penger.

Den som investerer i aksjemarkedet kan forvente å doble pengene sine i snitt hvert 10. år. Unngår du å bruke 1000 kroner i dag betyr det at du kan forvente å kunne bruke 4000 kroner om 20 år i stedet. Dette krever 7% avkastning etter inflasjon, og er referert til mange steder. Selv vil jeg absolutt anbefale boka «Stocks for the long run» av Jeremy Siegel for å få motivasjon til å være investert, og jeg passer på å lese gjennom den minst en gang i året.

Tid er penger

Som jeg har nevnt tidligere, så er tid og penger to sider av nesten samme sak. Det er mulig å bytte mellom de til en viss grad. Du kan bruke penger for å spare tid, og bruke tid for å spare penger.

Når du kjøper take-away, betaler du mer for maten samtidig som du sparer tid på å lage det. Når du handler på fire forskjellige butikker for å utnytte tilbudene maksimalt, bruker du ekstra tid for å spare penger.

For noen er det tiden som er det vanskeligste å få til å strekke til, mens for andre er det pengene. Noen har problemer med å få begge deler til å strekke til.

Når jeg investerer for å oppnå økonomisk uavhengighet, prøver jeg å investere både tid og penger. Jeg hadde i 2019 en sparerate på 44 % når jeg inkluderte nedbetaling av lån, som betyr at jeg bruker en betydelig del av pengene jeg tjener på dette. I tillegg bruker jeg mye tid på å lære meg å gjøre gode investeringer og bygge opp en passiv inntekt.

Skulle jeg begynt å regne på hva hver time jeg har lagt ned på det å lære meg å investere var verdt så langt, ville det nok vært et bedrøvelig resultat. Da er det viktig å huske rentes rente. Den kunnskapen jeg tilegner meg i dag vil jeg kunne bruke i 50 år fremover, og da vil den forhåpentligvis gi mer avkastning enn om jeg bare hadde jobbet overtid som IT-utvikler. Tilsvarende for prosjektet mitt for å bygge passiv inntekt.

Min definisjon av sløsing

For å komme til det siste punktet, må jeg først definere hva jeg selv legger i det å sløse. Her kan sløsing være både penger og tid.

Min definisjon på sløsing er at hvis jeg bruker penger eller tid på noe som jeg angrer på at jeg gjorde en dag OG en måned etterpå, så er det sløsing. Det er noe jeg prøver så langt jeg kan å unngå. Poenget med denne definisjonen er at jeg ikke ønsker å bruke tid og penger på noe jeg ikke har noe glede av. La oss ta noen eksempler.

La oss ta trening. Jeg har aldri angret på en trening, som betyr at tid jeg bruker til trening aldri vil være sløsing. Penger jeg bruker på trening vil heller ikke være sløsing, så lenge det går til faktisk trening. Derimot så har jeg i perioder vært medlem på treningssenter uten å bruke det, og da angrer jeg på at jeg er medlem både dagen etter og måneden etter å ha betalt medlemsavgiften. Det er med andre ord sløsing.

Så la oss ta øl og uteliv. Jeg er glad i godt håndverksøl, og bruker gjerne 50-100 kroner på en god flaske øl på polet. Er dette sløsing? Hvis jeg koser meg med en slik øl til en god film eller investeringsbok på fredagskvelden, så kan jeg garantere at jeg ikke angrer dagen etter. Kjøper jeg derimot en øl rett før stengetid i baren, så angrer jeg gjerne på den både dagen etter og en måned etter. Det er med andre ord sløsing.

Jeg synes denne regelen er en flott måte å vurdere om det jeg bruker tid og penger på er sløsing, men vil gjerne ha en kommentar hvis du har en annen definisjon på sløsing. Sløsing henger forøvrig nøye sammen med et annet konsept, alternativkostnad.

Alternativkostnad

Noe som er viktig for meg i det daglige, enten bevisst eller ubevisst, er alternativkostnad. Dette handler om å ta en avgjørelse om det man bruker penger og tid på er rasjonelt og et fornuftig valg. Når man bruker tid og penger på noe betyr det alltid at man ofrer noe annet, og kostnaden av dette er alternativkostnaden. Dette er kanskje enklere med noen eksempler.

La oss si du har en kveld helt fri, uten familie eller andre forpliktelser. Hva bruker du kvelden på? Her er det sannsynligvis en uendelig rekke mulige svar, men la oss si at du enten vil sette deg ned og se en film eller analysere et selskap gjennom å lese årsrapport og leke deg i Excel.

Når du tar dette valget, vil andre muligheter bli forkastet, og det er dette som er alternativkostnaden. Setter du deg ned og ser den filmen, betyr det at du ikke rekker å analysere det selskapet den kvelden, og det kan godt hende det er helt greit. For det første handler det om å lade batteriene, det andre er at tiden er det mest dyrebare vi har og vi vil gjerne fylle det med det beste og morsomste vi vet.

Er filmen dårlig eller kjedelig, kan det godt hende at du angrer deg. Da kan det hende du har sløst bort kvelden på en dårlig film. Alternativkostnaden er både at du kunne ha sett en bedre film, eller gjort noe annet. Er det derimot en bra film, kan det godt hende at alternativkostnaden absolutt er verdt å betale.

Et eksempel jeg liker godt for å illustrere alternativkostnad er dekkhotell for bilen. Betaler du 1500-2000 kroner i året, får du effektivt og enkelt dekkskifte hvert år, du slipper å ha lagringsplass for dekkene dine og du slipper å bruke tid på det.

For å vurdere om dekkhotell er rett for deg, er det to tydelige alternativer. Du kan enten betale 1500-2000 kroner og bruke rundt 30 minutter hver sesong på dekkskifte, eller gjøre det selv. Det betyr at du må lagre dekkene dine og bruke tid og ressurser på å skifte de.

Som en del av beregninga kan du ta for eksempel med at for å lagre dekkene må du bruke rundt 1 kvadratmeter. I Oslo er gjennomsnittlig kvadratmeterpris 73 000 kroner, så hvis du er nødt til å lagre dekkene dine inne i leiligheten tar det fort 35 år før du sparer inn kostnaden ved å bruke dekkhotell om du må kjøpe en kvadratmeter ekstra.

Nå er det siste kanskje et litt søkt eksempel, men dekkhotell er uansett et tydelig valg om du vil bruke tid eller penger. Bruker du tid sparer du penger, og bruker du penger sparer du tid.

Slike valgt hvor jeg vurderer alternativkostnad er en viktig del av min spareplan. Både det å vurdere alternativer opp mot tid og penger, men også det å ha muligheten til å utsette forbruk for å få mer i fremtiden.

I det siste innlegget i denne serien tenkte jeg å skrive mer om hvorfor det å oppnå økonomisk uavhengighet egentlig ikke er noe annet enn det andre kaller pensjonssparing. Det handler bare om å ta kontrollen selv!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*

(Vises ikke, kun for gravatar) *