Døde katter spretter også

Det er to uker siden forrige oppdatering, og hele den vestlige verden er nå i unntakstilstand. Det har skjedd mer i markedene enn man normalt ser på flere år. De som følger med nå kan få et tiår av lærdom i løpet av bare noen måneder, og jeg vil bruke disse oppdateringene for å samle tankene og se tilbake i fremtiden.

Etter at markedene var ned rundt 30% for en uke siden, så har vi hatt en bedre uke nå, og før dagen i dag var vi opp igjen rundt 10%. På Wall Street vurderes nå om dette er et såkalt «dead cat bounce». Uttrykket brukes når man tror man får en midlertidig opptur i en lengre nedtur – selv døde katter spretter om de faller høyt nok.

Hvis man skal time markedet, er man nødt til å prøve å finne bunnen i nedturen. Om man kjøper seg inn under en midlertidig opptur vil man bli hardt straffet hvis nedturen fortsetter etterpå. Jeg har en fastsatt strategi, og kjøper hele veien ned, og prøver derfor ikke å time markedet på den måten, men gjør allikevel noen valg som kan karakteriseres som timing.

Trump og USA

President Trump snakker om at industrien skal starte opp til påske, og omtaler Corona-viruset som om det er en krig han skal vinne. USA har lovet kvantitative lettelser og verdipapirkjøp opp til seks oljefond i løpet av denne uken, som har gitt en liten opptur på børsen. Men jeg tror de vil få store problemer de neste ukene.

Jeg selger meg ikke ned i aksjer, men legger en short-posisjon på SP500 over helga rett og slett fordi jeg anser sannsynligheten for at børsene får seg en nedtur på mandag, etter hvert som smittetall og dødsfall i USA kommer til på øke. Dette har jeg sett hver mandag i det siste. Ut fra det jeg leser kan det fortsatt være en måned til vi får en topp der borte, vi ser at tidligere utsatte vestlige land som Italia fortsatt har økende dødstall.

Det er mulig Wall Street har tiltro til at Donald Trump vil klare å bekjempe viruset, men når selv hans nærmeste rådgivere tviler på hans tidslinjer har jeg ikke noen tro på at vi har nådd bunnen på markedet enda. Det er begrensa hvor godt dollartrykking og kvantitative lettelser fungerer i en realøkonomikrise som dette utvikler seg til. USA er fortsatt bakpå i håndteringen av dette, og jeg tror de kommer til å få noen svært tøff vår.

Hva gjør jeg fremover?

I Heimevernet har vi noe som heter stridsledelse – avgjørelser som kan og må tas i kampens hete. Dette er et uttrykk jeg liker godt i en situasjon som dette. For å lykkes med stridsledelse i investeringsverdenen her man nødt til å ha grunnleggende retningslinjer som gjør at man kan ta rasjonelle avgjørelser når det koker rundt en, og skyve borte den irrasjonelle panikken rundt å tape alt man har spart opp.

Min grunnregel er at jeg i nedgangstider skal kjøpe på hver 8% nedover. I starten av denne uken kjøpte jeg derfor en rekke gode selskaper, siden vi nådde et nytt nivå i nedturen. På grunn av at kronen var svært svekka på kort tid valgte jeg da å kun kjøpe norske selskaper.

Siden da har dollaren falt fra rundt 12 kroner til 10,50 kroner, så nå kan jeg i neste omgang kjøpe amerikanske selskaper uten å gå inn med et stort handikap. Jeg tror dagens kurs er det beste estimatet på fremtidens dollarkurs, men når den fyker opp 15-20% på noen få dager antar jeg også at det kan bli en viss rekyl tilbake.

Jeg har foretatt flere kjøp den siste måneden enn jeg har gjort de siste tre årene, men er klar for videre nedtur. Per i dag har jeg ca 600 000 kroner investert, men kan gå inn med ytterligere 300 000 kroner de neste månedene om nedturen fortsetter. Jeg kommer til å kjøpe jevnt utover i april, mai og juni, og tror dette vil se svært bra ut om fem år. Disse aksjeprisene gjør også at jeg fyller opp utbytteporteføljen og kvanteporteføljen min langt raskere enn jeg forventet. Disse kan du de neste månedene lese mer om på aksjesparer.no.

Hva om alt går til helvete?

Som nedsidefokusert må jeg jo også vurdere om alt kan gå til helvete. Med dagens krise er det to slike utfall jeg kan se for meg – en depresjon som i 1930-åra, eller en nedsmelting av det kapitalistiske systemet. Jeg må derfor tenke gjennom for forberede meg på dette.

En depresjon om i 1930-åra ser jeg på som usannsynlig, fordi vi er i en helt annen verden i dag. Jeg jobber med IT, og er ikke bekymra for at jeg ikke skal finne en jobb i dagens samfunn, selv med stor arbeidsledighet. Dessuten tror jeg spesielt Norge er i en spesielt god situasjon her med sitt oljefond for å unngå en depresjon. Samfunnet er også i så stor fart i dag i forhold til for 100 år siden, at en depresjon tror jeg vil ha langt større hastighet i dag enn da – og vil trolig gå over på noen få år. Og det vil gi svært gode priser på mange selskaper som jeg har lyst til å eie.

Gjeldsbyrden til land og selskaper rundt om i verden er noe som bekymrer mange, og en nedsmelting av det kapitalistiske systemet som vi unngikk for ti år siden kan skje som en konsekvens av en langsiktig koronakrise med permisjoner og konkurser. Som over så tror jeg Norge er blant de tryggeste landene her, med mange lokale banker som vil stå opp for sine lokalsamfunn. Går bankene overende, så har vi garantier som gjør at de aller fleste får sparepengene sine.

Går alle selskaper konkurs, internett forsvinner og pengene blir verdiløse, så skal jeg satse på at mine ølbrygger-egenskaper og utstyr skal holde oss flytende. Godt øl er noe som Trondheim uansett vil ha, det har denne krisen vist oss. Jeg prøver mitt beste på å holde Gulating, Austmann og Monkey Brew in business gjennom krisen. Kanskje må jeg bestille litt mer utstyr sånn i tilfelle, jeg kan i alle fall bruke det som unnskyldning til samboeren. 🙂

Større forskjell på de fattige og rike

Det som bekymrer meg er at en slik krise som dette gjerne gjør at forskjellene mellom fattige og rike blir større. Mange undersøkelser viser at den gjennomsnittlige amatørinvestoren ikke klarer å slå markedet på sikt, selv om man kun kjøper indeksfond.

Årsaken til dette er markedssyklusen, som gjør at det føles sikkert og trygt å kjøpe fond og aksjer når markedet har sett godt ut lenge. Derfor følte man det var trygt å kjøpe mer og mer gjennom 2019, når markedet bare gikk opp og opp. Jeg kjente det selv, men har prøvd å holde tilbake. Bortsett fra de automatiske kjøpene i indeksfond, kjøpte jeg ingenting fra juni 2019 frem til februar i år. Årsaken var rett og slett fordi jeg ikke fant noen gode priser – og måtte lete under de minste steinene for å finne et selskap jeg ville kjøpe.

Når nedturen nå kommer, synes mange at aksjer ser risikabelt ut. Få ser vel enden på koronakrisen enda, og det kan gå flere måneder før vi vet noe definitivt om når livet går tilbake til normalen. Det gjør at mange vekter seg ned i aksjer nå og holder heller penger fordi det ser risikabelt ut å ha aksjer.

Markedet kommer til å snu lenge før vi ser at Coronakrisen begynner å gå over, og jeg har tro på at siden nedgang var så bratt kan oppturen bli tilsvarende bratt. Mange profesjonelle investorer og hedgefond kjøper seg nok trolig kraftig opp i disse dager, og jeg gleder meg til å begynne å se på deres kvartalsrapporter som trolig dukker opp i løpet av noen uker.

Som alltid vil jeg anbefale den langsiktige investoren å zoome litt ut i grafen. Se hvordan avkastningen din ser ut siste fem år, og ikke bekymre deg så mye for hvordan mars ser ut. Og har du akkurat gått inn i markedet, så har du nå en gylden mulighet for å kjøpe en rekke kvalitetsselskaper til svært reduserte priser.

Lykke til, hold hodet kaldt og hold deg hjemme!