Vår mest dyrebare ressurs er tid, og når vi jobber bytter vi bort tiden vår for å få penger. Vi kan også gå motsatt vei og betale penger for å spare tid. I dette innlegget vil jeg gå gjennom hvordan jeg tenker rundt dette og økonomisk uavhengighet.
Forrige uke hadde jeg et gjesteinnlegg hos Nordnet, hvor jeg skrev litt om min plan for å oppnå økonomisk uavhengighet. Jeg tenkte å bruke noen innlegg på denne bloggen for utdype litt noen av de momentene jeg tok for meg i det innlegget, og først ut er hva jeg legger i økonomisk uavhengighet.
Jeg har satt meg et mål. En hårete mål om å være økonomisk uavhengig i 2035, altså ikke være avhengig av å ha en betalt jobb for å dekke det økonomiske behovet til livets opphold. Dette tror jeg er mulig å få til gjennom å spare fornuftig, uten å ofre alt for mye i det daglige.
FIRE-bevegelsen (Financial Independence, Retire Early) handler om å maksimere sparingen sin for så å si opp jobben og leve på avkastningen. Det har vært populært en god stund i USA, og begynner å bli mer og mer kjent i Norge også (DN, Aftenposten). En vanlig fremgangsmåte er å spare 50 % eller mer av inntekten sin i et indeksfond, og pensjonere seg når man kan leve på ca 4 % av beløpet. Det idylliske bildet av dette er selvsagt å reise til en sydhavsøy og leve lykkelig i alle sine dager.