Et år som amatørinvestor

Nå begynner det å bli omtrent et år siden jeg satte meg som mål å investere sparepengene mer strukturert og gjennomtenkt enn tidligere. Nå skal jeg gå litt gjennom de prinsippene jeg har begynt å holde meg til når jeg investerer i enkeltaksjer, og forklare litt hvorfor jeg tror dette er gode prinsipper å følge.

Tidligere når jeg har handlet aksjer har det vært på lykke og fromme, og hovedpoenget med alfaporteføljen jeg startet etter sommeren i fjor var å finne en metode for å finne aksjer som slår indeksen over tid. Kanskje er ikke dette mulig, og jeg burde heller sette alle pengene i et globalt aksjefond – men hvor er moroa i det. Dessuten er Warren Buffett veldig overbevisende.

Det ble ganske snart klart at det var verdiinvestering som var det som appellerte til meg. De viktigste investorene jeg har latt meg inspirere av er Benjamin Graham, Warren Buffett og Peter Lynch. Under vil jeg skrive mer om hvorfor jeg mener disse har mye godt å komme med.

Invester med en sikkerhetsmargin

For å forklare hva sikkerhetsmargin (Margin of safety, omtalt i The Intelligent Investor av Benjamin Graham), må vi først ta for oss fundamentalverdi.

Intrinsic value is an all-important concept that offers the only logical approach to evaluating the relative attractiveness of investments and businesses. Intrinsic value can be defined simply: It is the discounted value of the cash that can be taken out of a business during its remaining life.

– Warren Buffett, fra Owner’s Manual for Berkshire Hathaway

Fundamentalverdien er altså verdien av pengene som vil komme fra selskapet for all fremtid, men fremtidige forventa penger fra selskapet må reduseres til dagens verdi. Det vanlige er å gjøre dette med en den risikofrie renta.

Du kan da spørre hvordan man kan vite hvor mye penger et selskap vil returnere til eierne frem til selskapets død, og der er det mange forskjellige teknikker. Den mest vanlige er Discounted Cash Flow, hvor man estimerer hvor mye penger selskapet produserer i dag, beregner dette for årene fremover, og reduserer fremtidige inntekter med en prosentverdi.

Her er det selvsagt mye usikkerhet, og det er nettopp her en investor må prøve å finne selskaper som har en fundamentalverdi langt over prisen på aksjen. Kjøper du en aksje til 50 kroner som du mener har en fundamentalverdi på 100 kr, har du en sikkerhetsmargin på 50%. Da har du råd til å bomme litt på estimatet på fundamentalverdi og fortsatt gjøre en god handel. Under kan du se Warren Buffet forklare dette.

Jeg bruker flere modeller for å beregne fundamentalverdien av en aksje, og bruker dette til å beregne sikkerhetsmarginen som en viktig faktor i analysene mine. Dette er et såpass stort tema at jeg skal skrive en egen post om det.

Forvent volatilitet og utnytt det

Benjamin Graham introduserer i sin bok «The Intelligent Investor» konseptet «Mr. Market». Dette skal representere markedet, og hver dag kommer Mr. Market til deg med en pris som han både selger og kjøper selskapet for. Mr. Market er noen dager i fyr og flamme og krever skyhøye priser. Andre dager er han deprimert og bekymra, og selger selskaper til en billig penge.

Poenget her er at markedet går opp og ned, og i stedet for å bekymre deg når prisen på aksjen din går ned, bør du heller være glad for at du får kjøpt mer til en lavere pris. Warren Buffett er langt flinkere til å forklare dette, så sjekk ut videoen under.

Poenget er altså at så lenge du har kjøpt aksjer i et godt selskap, så skal du ikke bry deg om hva markedet gjør på kort sikt. En god regel som verdiinvestor er at du kun skal kjøpe en aksje som du også ville kjøpt hvis børsen var stengt de neste fem årene.

Dette er noe Peter Lynch også legger stor vekt på, og mener vi bør utnytte mulighetene når markedet gir de. Han er også opptatt av at vi ikke bør ha det så travelt med å investere, som han forklarer i videoen under.

Jeg bruker kortsiktig volatilitet til å kjøpe meg inn i aksjer jeg har beregna at er på billigsalg, og selger aksjer jeg eier som har gått kraftig opp over kort tid.

I tillegg bruker jeg tid på å bli kjent med selskapene over tid, og kjøper meg opp i aksjer som går ned i pris hvis jeg fortsatt synes de er undervurdert. Men jeg ønsker at det skal ta et halvår mellom hver gang jeg kjøper, for å redusere risikoen for at det er noe jeg ikke vet eller skjønner om selskapet som påvirker kursen negativt. Dette gjør at jeg får redusert gjennomsnittskostnaden for aksjene.

Kjøp kvalitetsselskaper

Dette er et prinsipp som Benjamin Graham ikke fulgte, men som Warren Buffett fokuserer på – trolig veldig påvirket av sin makker Charlie Munger. De har sagt at de heller kjøper et godt selskap til ok pris, enn et ok selskap til en god pris.

Det første er at selskapet har et konkurransefortrinn, gjerne kalt en «moat». Dette er for å beskytte selskapets inntekter mot konkurrentene. I det kapitalistiske markedet vil det alltid dukke opp konkurrenter som vil forsøke å ta en del av kaka hvis et selskap gjør det bra, og konkurransefortrinnet skal forsøke å forhindre konkurrentene i å gjøre dette.

Det finnes en rekke forskjellige typer konkurransefortrinn, fra merkevarer og pris, til teknologi og patenter. Jeg vil skrive et eget innlegg om alle disse, med eksempler på de forskjellige typene.

Et annet viktig moment er at selskapet har en god ledelse. En god ledelse er essensielt for at et selskap skal gjøre det bra.

Hva som definerer et kvalitetsselskap kan være individuelt for hver investor. Noen vil kanskje legge på en prinsipp om at selskapet skal holde seg innenfor en bransje man etisk sett kan gå god for, og unngå selskaper innen gambling, kull, våpen, sigaretter og forbrukslån. Jeg har ikke dette enda, men vurderer til stadighet om dette skal bli en del av prinsippene mine.

Det som er utfordrende med å definere et kvalitetsselskap er at det er mye kvalitative faktorer. Mens det for kvantitative faktorer vil være mulig å beregne en verdi, f.eks. egenkapitalavkastning eller lån i forhold til egenkapital, er det ikke mulig å gjøre det tilsvarende for kvalitative faktorer.

For å finne ut om et selskap har en god ledelse må du lese årsrapporter og intervju, finne ut hvordan de kompenseres og om de eier aksjer i selskapet, høre på kvartalsrapportene og sjekke medarbeidertilfredsheten.

Mens jeg så langt har fokusert mer på kvantitative faktorer i analysene mine, ser jeg at kvalitative faktorer også er særs viktige. Dette er nok et felt jeg må få erfaring på. Jeg har funnet en del faktorer som jeg mener er gode for å kunne avgjøre om et selskap er et kvalitetsselskap.

Invester i noe du skjønner

Warren Buffett omtaler dette som «Circle of Competence», og det handler om at hvis du skal være en verdiinvestor må du skjønne hva du investerer i. Dette er noe jeg ikke har vært så flink til i starten av min investeringskarriere, men man lærer som man lever. Under forklarer Warren Buffett dette.

Årsaken til at du skal skjønne hva du investerer i er kanskje opplagt, men for å kunne beregne fundamentalverdien eller avgjøre om selskapet er et kvalitetsselskap så må du skjønne selskapet.

Noen investorer er såpass strenge her at du skal omtrent ha full kontroll på hvordan selskapet opererer, men jeg nøyer meg med at jeg skal ha en forståelse for hva selskapet gjør og hvordan de tjener penger. Etter hvert som jeg følger med selskapet så lærer gjerne mer.

Dette med å skjønne selskapet man investerer i er noe av det mest spennende med å være verdiinvestor. Det har gitt meg muligheten til å studere bransjer og industrier som jeg hadde liten eller ingen kunnskap om tidligere. Det gjør også at aksjene ikke lenger bare er et tall og en ticker, men et selskap.

Peter Lynch sier også at man skal forstå selskapene, og anbefaler også å fokusere på kjedelige selskaper som er enkelt å forstå. Du bør kunne forklare familien din på 30 sekunder hva selskapet gjør og hvordan de tjener penger, hvis ikke bør du ikke investere.

Når jeg skal analysere et selskap er det første jeg gjør å lese meg opp for å forstå selskapet. Det at jeg kjenner selskapet går ikke direkte inn på min vurdering av selskapet, men om jeg rett og slett ikke skjønner hva selskapet gjør eller hvordan de tjener penger, så analyserer jeg ikke det selskapet.

Jeg har også tro på at det at jeg kjenner selskapet godt gjør meg bedre i stand til å vurdere alle de andre faktorene.

Vær i opposisjon til markedet

Dette er et prinsipp som egentlig har blitt til av seg selv uten at det har vært noe tydelig anbefaling fra noen av de jeg har lest om. Men Warren Buffett mener det er en viktig del av det på være en verdiinvestor.

Be fearful when others are greedy and greedy when others are fearful.

– Warren Buffett

Dette går helt i mot den veldig vanlige filosofien om at man skal følge trenden, momentinvestering er å kjøpe når aksjer går opp og selge når aksjer går ned. I dag er det vanligere med «Buy high, sell higher» enn «Buy low, sell high».

Som langsiktig verdiinvestor kjøper jeg selskaper som er undervurdert av markedet, og som jeg basert på min analyse vil gi meg god avkastning over de neste 3-5 årene. Med god avkastning mener jeg 15+% årlig, altså omtrent en dobling på fem år. Jeg er ikke interessert i de hotteste aksjene for tiden, enten det er 3D-printing, cannabis eller veganburgere – aksjer som kan gi 100% avkastning på et år, men som like gjerne kan gå ned 90% de neste fem årene.

Min antagelse er at om man kun skal følge trendene i markedet kunne jeg like gjerne kjøpt et indeksfond som hadde gitt meg markedsavkastningen helt uten jobb. For å skape meravkastning er jeg nød til å gå mot majoriteten og investere i selskaper som andre ikke har troen på, så får jeg bare håpe at jeg har funnet de riktige faktorene for å identifisere disse selskapene.

Vekst er viktig

Mens Benjamin Graham og Warren Buffett ikke er så opptatt av vekst, er dette et av de viktigste momentene for Peter Lynch. Han var opptatt av at selskapene han investerte i skulle ha vekst i omsetning og inntekter, og at dette resulterer i høyere aksjekurs.

Dette har i dag fått navnet «GARP, Growth at a reasonable price», og ligger litt i brytningspunktet mellom verdiinvestering og vekstinvestering. Det jeg liker med GARP-aksjer er at jeg tror det gir en sikrere investering, fordi man ikke bare er avhengig av at inntektene holder seg, eller at de skal tjene penger i fremtiden. Man vet allerede at selskapet kan tjene penger, og med stor sannsynlighet vil tjene mer i fremtiden. Også Berkshire Hathaway er tydelig mer interessert i vekstaksjer nå enn før, f.eks. med kjøpet av Amazon-aksjer som ble avslørt i forrige rapport fra selskapet.

En god GARP-aksje tjener penger i dag, og vokser godt. Jeg tror de beste investeringene er en vekstaksje som du får til en billig penge, og som attpåtil er et kvalitetsselskap. Det er nok ikke mange slike, men når de dukker opp skal jeg prøve å få de inn i porteføljen min.

Det var en gjennomgang av en del av prinsippene jeg investerer på bakgrunn av i dag. Mange tema her krever egne poster, og mange av investorene kan nok også bli omtalt med egne poster i fremtiden.

Disse prinsippene bruker jeg for å gjøre en analyse av selskapene jeg vurderer å investere i, som du finner under aksjeanalyser. Jeg vil senere gå litt mer i detalj på hvordan jeg har utformet denne analysen nå, og begrunne litt hvorfor jeg har tatt med de faktorene jeg har gjort.

Deretter vil jeg begynne å gå mer i detalj for hvert av punktene som fundamentalverdi, ledelsesanalyse og konkurransefortrinn for å vise mer om hvordan jeg tenker der.