Inflasjonen spiser kontanter

Vi er inne i en periode med inflasjon vi ikke har sett på mange tiår, og usikkerheten rundt hva som er fornuftig å gjøre er både økonomer og investorer uenige om. Her deler jeg mine tanker.

Først en liten advarsel. Det jeg deler på denne siden er min vei mot å lære meg å investere og forvalte penger. Jeg tror enhver må finne sin egen vei mot økonomisk uavhengighet, og det å kopiere strategier fra både ukjente og kjente investorer er farlig. Bli inspirert, engasjert eller interessert, men ikke tro at noen kan fortelle deg akkurat hvordan du skal gjøre det. Din investeringsfilosofi må komme innenfra.

Jeg deler her mest for min egen del, slik at jeg i fremtiden kan gå tilbake å lese hva og hvordan jeg tenkte. Jeg er ingen økonom, og har ingen forutsetninger for å forutse verken hva som skjer med inflasjonen, rentene eller aksjemarkedet. Det tror jeg heller ingen andre har, og det er mitt utgangspunkt.

Jeg ser ikke noe poeng i å prøve å spå fremtiden. I stedet tenker jeg over hvilke scenarier som kan oppstå, og prøver å være klar for at hva som helst kan skje. Her deler jeg litt tanker rundt hvordan inflasjon, renter og aksjemarkedet kan utvikle seg, og hvordan jeg er rustet mot dette.

Inflasjonen

Inflasjon er veksten i det generelle prisnivået. Siden pengene faktisk ikke forsvinner, men alt du skal kjøpe blir dyrere, er det en slags usynlig skatt på kontanter og bankinnskudd. Får du mindre rente i banken enn inflasjonen er (og det kan jeg nesten garantere du har nå), så blir pengene dine mindre verdt dag for dag.

Tenk hvis inflasjonen hadde vært synlig, ved at 5% av pengene du hadde i banken for ett år siden hadde forsvunnet? Da tror jeg langt flere hadde forstått effekten inflasjonen har på sparepengene.

Det mest vanlige målet på inflasjon i Norge er konsumprisindeksen, og den rapporterte SSB til å ha økt med 5,3% fra desember 2020 til desember 2021.

Over ser vi endringen i konsumprisindeksen i Norge fra 1929 og frem til i dag, og som vi ser må vi tilbake til 80-tallet for å finne verdier på det nivået vi har i dag.

Over ser vi tilsvarende graf for USA gjennom de siste 60 årene, og under er det som skremmer mange i dag. Vi har sett en økning det siste året med en inflasjon oppe på 7%.

Her må vi nesten tilbake til 70-tallet for å se tilsvarende verdier.

Det store spørsmålet er – hvor skal inflasjonen? Jeg aner ikke, og det gjør vel ingen andre heller egentlig. FED i USA mente lenge at den høye inflasjonen var forbigående, men har gått litt bort fra dette nå.

For de som har gjeld betyr inflasjon at lånte penger blir mindre verdt, det lønner seg å ha lån så lenge man har klarer å få avkastning på pengene som er høyere enn inflasjonen. Det kan overopphete økonomien, som mange sentralbanker i vesten i dag er nervøse for, og har derfor varslet renteoppgang.

Renter

For renter er tett knyttet til inflasjonen. En viss inflasjon er sunt for økonomien, men med et rentenivå så lavt som vi har nå så blir gapet mellom inflasjon og renter skadelig for økonomien på sikt.

Normalt sett skal gapet mellom renter og inflasjon derfor reduseres, enten ved at inflasjonen går ned igjen eller at rentene økes. En av de beste indikatorene på hvor rentene skal være på lengre sikt, er de lange amerikanske rentene som går over 10 og 30 år.

Som vi ser på grafene over, har vi de siste 30 årene hatt en fallende rente både i USA og Norge. Kjøpte man statsobligasjoner på slutten 80-tallet som gav 10%+ i rente, fikk man høyere rente enn inflasjonen, som gjorde at man faktisk økte sin kjøpekraft. Innskuddsrenten man fikk i banken ville trolig ikke være på samme nivå, og følger gjerne inflasjonen raskere ned.

Nå har vi nådd et nivå hvor rentene ikke lenger kan falle så mye mer, i forhold til historien er det i dag utrolig billig å låne penger, noe vi for alvor har fått erfare i boligmarkedet. Tilbake i 2019 gikk jeg litt gjennom norske boligpriser, og mine tanker rundt et potensielt boligkrakk. Det har ikke kommet enda, men med pandemiens rentekutt har vi igjen fått økte boligpriser de siste to årene, og norske boligpriser er nok enda høyere enn før, inflasjonsjustert.

Stagflasjon

På 70-tallet, altså for 50 år siden nå, var sist vi en tilsvarende økning i inflasjonen. Kombinert med svak økonomisk vekst og høy arbeidsledighet kalles dette stagflasjon. Frem til da forventa økonomene at inflasjon, med tilhørende lønnsvekst, ikke kunne føre til en resesjon, men det gjorde det altså. Det medførte at aksjemarkedet fikk en solid nedtur, når man justerer for inflasjon. Under er en graf som viser det.

Som vi ser så måtte man vente til 90-tallet før man kom til 0% igjen ( inflasjonsjustert) om man investerte på toppen på slutten av 1960-tallet. Frykten ser selvsagt at vi er på et slikt tidspunkt i dag, eller noe tilsvarende – et tapt tiår i aksjemarkedet.

Jeg ser ikke noen store tegn på stagflasjon i dag – arbeidsledigheten er rekordlav, og veksten er fortsatt god. Som grafen over viser, så kan det godt hende at bull-markedet vi har sett de siste 10-12 årene fortsatt har et stykke igjen om. Inflasjonsbasert så var det ikke før i 2016 vi igjen nådde toppen i under dotCom-boblen i 2000.

Men hva skjer fremover?

Jeg aner ikke, og det gjør ingen andre heller. Man kan legge frem de smarteste og mest sofistikerte teoriene om rentebaner, inflasjon og gjeldsbobler man bare vil, men etter å ha lest og studert markedet i noen år nå så er det en ting jeg er sikker på – fremtiden er ukjent. Min filosofi er dermed å være forberedt på hva som helst.

Får vi fallende inflasjon og en rolig renteoppgang i årene som kommer, tror jeg vi vil se et svært tydelig skifte over mot verdiaksjer. Den medvinden som vekstaksjer har sett de siste 30 årene med fallende renter vil snu. Dette er trolig mitt drømmescenario, siden jeg er nesten fullt investert i verdiaksjer med god inntjening de neste årene.

Får vi noe som ligner stagflasjon med høy inflasjon, raskt økende rente, høyere arbeidsledighet og mindre vekst, mener jeg fortsatt jeg er godt posisjonert i verdiaksjer. Det kan nok fortsatt blir forholdsvis dårlige tider på børsene, men når jeg er investert hovedsakelig i selskaper som tjener 5-10% av markedsverdien i året så skal det gå bra over tid.

Noen mener rente vil forbli lave, og det er heller ikke noe problem. Min største eiendel er vår enebolig som vi kjøpte for litt over et år siden, og den er solid belånt med et større beløp enn det jeg har på spareplanen. Lave renter betyr at inflasjonen fort kan spise opp en solid porsjon av lånet. Lave renter vil trolig også bety stadig høyere børskurser, som kanskje gir meg mulighet for å nå Private Banking-nivå på Nordnet og belåne porteføljen min.

Totalt ser jeg altså ikke så svart på dette, uansett hvor inflasjon og renten skal. Det tror jeg er det viktigste – å være forberedt på ethvert utfall.