Hvorfor bruker jeg alle Nordnets kontotyper?

Publisert 8. mars 2019
Reklame: Denne artikkelen inneholder lenker som gjør at jeg får provisjon fra annonsøren.

Jeg bruker Nordnet for min langsiktige sparing og investering, og de tilbyr en rekke forskjellige kontotyper. En del av disse har kommet de siste årene, slik som aksjesparekonto og IPS, mens tradisjonell VPS-konto og investeringskonto har vært tilgjengelige lenge. Investeringskonto Zero, eller kapitalforsikringskonto/fondskonto, er nok en litt spesiell kontotype som ikke alle banker tilbyr, mens de tre andre vil nok de aller fleste banker ha tilgjengelig.

Under går jeg litt gjennom hvorfor jeg har alle fire typene (og opp til flere av noen av de), og hvordan jeg bruker de. Dette vil ikke være en komplett liste over de forskjellige kontotypenes egenskaper. Jeg er veldig interessert i å høre hvordan andre bruker de forskjellige kontotypene, så legg gjerne igjen en kommentar.

Aksje- og fondskonto (VPS-konto)

Først ut er aksje- og fondskonto, altså en helt vanlig VPS-konto. Frem til aksjesparekontoen kom i 2017 var dette den vanlige måten å spare i fond og aksjer. Den store bakdelen her er selvsagt at du må skatte av fortjenesten i det du realiserer gevinsten. Det betyr at du ikke får mulighet for å reinvestere hele fortjenesten slik du får i de andre kontotypene.

På grunn av dette er det hovedsalig to årsaker til at jeg benytter aksje- og fondskonto. For det første gir den mulighet for å investere i alle mulige verdipapirer som Nordnet tilbyr. Dette inkluderer mange som ikke er mulig i noen av de andre kontotypene, slik som bull- og bear-produkter, mini futures, opsjoner og andre tracking-sertifikater. Det eneste jeg benytter det til akkurat nå er å investere i bitcoin, gjennom Bitcoin XBTE tracker-sertifikatet, men på sikt kan det fort være flere aktuelle produkter. Et eksempel på dette er Mini Short, som gir mulighet for å hedge investeringene mine hvis jeg frykter en nedgangsperiode.

Hvis jeg noen gang skal handle mer aktivt, kan nok også VPS-konto være aktuelt. Den gir mulighet for både belåning og valutakonto. Spesielt valutakonto er viktig om man er aktiv trader for utenlandske aksjer, siden Nordnet har en forholdsvis stor spread på valutaveksling (ca 0.25 % hvis jeg husker riktig). Som en langsiktig investor er ikke det et så stort problem, men for aktive tradere vil det spise opp gevinsten fort.

Fordeler:

  • Mulighet for å investere i alle verdipapirer
  • Mulighet for belåning
  • Valutakonto

Bakdeler:

  • Løpende beskatning ved utbytte og salg av verdipapirer

Investeringskonto Zero

Investeringskonto Zero er nok blitt min favoritt-type, og er den kontotypen jeg benytter aller mest. Tidligere var den enda bedre enn den er i dag, men redusert skattesats, men heldigvis har de gjort den og aksjesparekonto mer like i dag. Det er allikevel noen store fordeler med investeringskonto som gjør at jeg liker den bedre enn aksjesparekonto.

For det første har jeg et større investeringsunivers. Jeg har mulighet til å investere i amerikanske aksjer og ETFer, som jeg ikke har med en aksjesparekonto. Det amerikanske markedet er det største i verden, og jeg ønsker muligheten for å investere i amerikanske selskaper. Selv om mange ETFer er tilgjengelige i Europa, er det svært mange som kun er tilgjengelige i USA.

For det andre har jeg mulighet for å investere i renter. Dette gjør at jeg kan allokere pengene over i andre aktivaklasser (f.eks. fra aksjefond til pengemarkedsfond) hvis jeg frykter en nedgang i aksjemarkedet. Dette er en mulighet jeg ikke har på aksjesparekonto. Dette gir også mulighet for å investere i Nordnets nye smarte fond og Sisseners Canopus.

For det tredje gjør det skattemeldingen veldig enkel, ved at du slipper å føre opp kjøp og salg av aksjer. Kun uttak fra kontoen, hvor jeg antar Nordnet har oversikt over hvor mye av uttaket er fortjeneste. Nordnet tar seg også av kildeskatt. (Oppdatering: Det er uavklart om Nordnet vil kunne betale ut kildeskatten fra 2020!)

Det er noen bakdeler også, som at det ikke er mulighet for belåning, ikke mulighet for valutakonto og at du ikke står som eier av verdipapirene.

Generelt har jeg majoriteten av investeringene mine på Investeringskonto Zero, inkludert det alfaporteføljen min med enkeltaksjer og en annen konto hvor jeg har rentepapirer, fond og på sikt flere langsiktige aksjer.

Fordeler:

  • Utsatt beskatning
  • Mulighet for å tjene litt ekstra på utlån av norske aksjer
  • Enkel skattemelding
  • Mulighet for belåning (nytt i 2019)

Bakdeler:

  • Ingen refusjon av kildeskatt (uavklart per 2020) – Les mer her
  • Står ikke som eier av verdipapirene
  • Ikke mulighet for belåning
  • En liten forsikringskostnad
  • Ingen valutakonto

Aksjesparekonto

Aksjesparekonto kom i 2017, og gav endelig mulighet for å selge fond og aksjer og reinvestere alt overskuddet for den gjennomsnittlige sparer. Jeg er usikker på hvor mange banker som tilbyr en kontotype som Investeringskonto Zero, men de aller fleste tilbyr aksjesparekonto.

På aksjesparekonto har jeg enkeltaksjer fra selskapet jeg er ansatt i, hvor vi har et aksjespareprogram som krever at vi står som eiere av aksjene. Dette gjør det uaktuelt å ha de på en investeringskonto. I tillegg har jeg brede fond – hovedsaklig globale indeksfond av forskjellige typer. Årsaken til at jeg ønsker å ha dette på en aksjesparekonto er at jeg vil ha muligheten for å benytte meg av belåning. Dette er fond som jeg skal beholde i uoverskuelig fremtid, og det gir meg frihet til å belåne de og dermed geare investeringene mine. Merk at jeg ikke gjør dette i dag, og vil nok ikke gjøre det før vi ser en større nedgang i markedene og de ser en del billigere ut. Muligheten for belåning synes jeg er nyttig å ha, og jeg ser ikke noe galt i å belåne aksjene på noen prosent når jeg får boliglån med 25 % egenkapital, dvs en gearing på fire ganger.

En annen fordel med ASK er at jeg har mulighet for å ta ut innskuddet uten å begynne å skatte på overskuddet. Dette gir mulighet for å ta ut innskuddet, evt lånte penger, og sette inn på andre kontotyper.

For en sparer som ikke ønsker å være avansert med amerikanske aksjer og ETFer, eller muligheten for å kjøpe rentepapirer, så vil jeg si at aksjesparekonto er en flott kontotype. Det er nok få ting som vil slå månedlig innskudd til en billig globalt indeksfond på en aksjesparekonto over tid – men jeg må jo prøve…

Fordeler:

  • Utsatt beskatning
  • Mulighet for å ta ut innskudd uten beskatning
  • Mulighet for belåning

Bakdeler:

  • Kun aksjer og fond innen EØS
  • Ingen rentepapirer
  • Ingen valutakonto

IPS-konto

Den siste kontotypen er noe mer spesiell, nemlig individuell pensjonssparing. Dette er en kontotype som man kun bør benytte for midler som man er helt sikker på man ikke trenger før man skal pensjonere seg. Det man setter inn får man nemlig ikke lov til å ta ut før man blir 62 år, og man må fordele de til man er minst 80 år. Skal du spare i IPS bør det altså være kun en andel av sparingen din, og du bør ikke spare i IPS så lenge du fortsatt kan spare i BSU eller du potensielt trenger pengene til bolig.

Når det er sagt, så har IPS en del fordeler. Du får utsatt beskatning på gevinst som for de to forrige kontotypene, men du får også en skattefordel på innskuddet. Det betyr at du får fradrag på sparebeløpet, som kan være opp til 40 000 kroner i året. I praksis betyr det at du får redusert skatten året etter at du satte inn 40 000 kr med 9 200 kroner. Dette er ikke et rent skattefradrag, siden du må skatte av de når du tar det ut som pensjonist, men det betyr at du i praksis kan spare 40 000 kroner hvert år og trenger kun betale inn 9 200 kroner. Med utsatt beskatning på gevinst vil dette kunne bli store beløp frem til du blir pensjonist.

En annen fordel er at pengene er unntatt formueskatt – forhåpentligvis kan det også bli relevant for meg en dag. Hvis man har formueskatt kan dette gi ytterligere skattebesparelser, for andre kontotyper blir det beregna formue med en rabatt på 25 %.

Jeg betaler altså inn det jeg føler jeg kan avse til IPS-kontoen, samt noe månedlig sparing. Her har jeg muligheten for å spare både i aksjer, ETFer, fond og rentefond, men holder det forholdsvis enkelt med Nordnet Smart 15 og noen langsiktige sektor-ETFer. Kanskje vil jeg investere i noen enkeltaksjer på sikt.

Fordeler:

  • Utsatt beskatning på gevinst
  • Skattefordel på innskudd

Bakdeler:

  • Pengene er låst til pensjon
  • Noe begrensa ETF-muligheter

Det var altså hvordan jeg bruker de forskjellige kontotypene. Har du synspunkter eller tilbakemeldinger, vil jeg gjerne høre de!

15 kommentarer

Christian Schøyen ():

Hei.
Veldig fin oppsummering. Men det er en ulempe du ikke har tatt med på IPS, og som er grunnen til at jeg ikke har IPS-konto. Utbetalingen fra IPS-kontoen vil regnes som lønn (pensjon). Greit nok hvis du er frisk og rask, men ikke greit hvis du havner på sykehjem. Måten de tar betalt er at de tar en høy prosentandel (husker ikke, men tror det er rundt 70%) av den lønnen du har. Dvs du mister en stor del av pengene på IPS hvis du havner på sykehjem… og det er det mange som gjør. De kan ikke ta formue, så da kan man gi zero-konto, aksjekonto eller ASK i arv eller gave til andre i familien og unngå problemet.

M ():

Spørsmål til Zero kontoen:
– tar de valutaveklsingsgebyr for utbetalt utbytte dersom utbytte eks, kommer fra utlandet. (US ETF)
-Får du skattemessig fradrag for forsikringsgebyret?

    Spareplan.no ():

    Jeg er ganske sikker på at man må betale gebyr for valutaveksling på alt av utbytte ja. I praksis er ikke dette noe som er synlig, siden gebyret er bygd inn i forskjellen mellom kjøps- og salgskurs. Det er definitivt en bakdel i forhold til vanlig AF-konto, men jeg tror fordelen med utsatt skatt er verdt det.

    Det å få valutakonto på Zero-kontoen er min drømmeendring i Nordnet, men jeg har ikke sett at de jobber med noe slit.

    Forsikringsgebyret er såpass lite for min del, at jeg ikke har satt meg inn i det. Vil gjerne høre om du finner ut noe om det.

Johannes ():

Hei!

Jeg har akkurat startet med aksjer og Nordnet- Ser at du skriver at med IKZ-konto så eier man ikke verdipapirene selv. Hva vil det egentlig si, og hvorfor har du satt det på som noe negativt ved en IKZ-konto?

Takk!

    Spareplan.no ():

    Detaljene og det tekniske kjenner jeg ikke til, men skal prøve å forklare hvordan jeg skjønner det. Det er et produkt hvor du betaler inn penger til en forsikring, og så instruerer du Nordnet i hvordan disse pengene skal forvaltes. For deg merker du ikke noen forskjell på IKZ eller ASK sånn sett.

    Selskapene du eier på en IKZ-konto vil ikke komme opp f.eks. på noen VPS-konto, og du vil ikke stå som eier av verdipapirene som blir kjøpt. Du har ikke stemmerett i selskapet og får heller ikke tilsendt investorinformasjon som et direkte eierskap kan gi. Det betyr også at det er vanskeligere å flytte bort fra Nordnet, siden ingen har et nøyaktig likt produkt.

    Jeg tror IKZ-kontoen fortsatt er et godt produkt, til tross for bakdelene. IKZ gir mulighet for å selge og kjøpe aksjer uten å skatte av gevinsten slik som ASK, men for aksjer fra hele verden. I tillegg kan man flytte over i rentefond hvis man ønsker.

Mikk ():

Det var godt forklart. Men ein ting eg ikkje skjønner er beskatningen av en zero konto. Ettersom den er mest aktuel for meg. La oss si en har 1mill. Hvordan skattes en gjennom året vist eg tar ut kapital. Si att en tar ut 100 tusen. I tillegg til att aksjene har økt til 1.1 Mill.. dette skjønte eg ikkje heilt. I en aksje sparekonto forstod eg det slik at du kunne ta ut heile millionen før en begynte beskatningen.

    Spareplan.no ():

    Jeg svarer her med forbehold om at jeg ikke vet dette med 100% sikkerhet, så for å være sikker er det lurt å kontakte Nordnet.

    Hvis du har satt inn 1 mill, har 100 000 kr i gevinst, og så tar ut 100 000 kr, så vil 9% av det beløpet regnes som gevinst (100 000 kr, som er gevinsten, delt på 1,1 mill). Det betyr at ca 9000 kr må skattes av (32 % er det vel), mens ca 91000 kr tas ut skattefritt.

Kristian Konstali Randen ():

Staten tar 85% av din lønn/pensjonssparing hvis du havner på sykehjem.

    Spareplan.no ():

    Riktig, det er en risiko hvis man sparer på IPS.

    Det er svært få som havner på sykehjem før de er 80 år, og det gjelder kun for langtidsopphold på sykehjem. Kun 1,2 prosent mellom 67 og 79 år betaler for sykehjemopphold, i følge SSB.

Sander ():

Heii, jeg har en af konto, hvordan funker det i praksis da med skatting, skatter den automatisk når jeg selger en akjse og kjøper i en ny, eller er dette noe jeg må ta med på selvangivelsen? Sånn jeg har forstått det så går dette automatisk? Men skjønner hverfall at jeg har benyttet feil konto, og er det evt skatting av tap på gevisnt? For har solgt 2 aksjer med litt tap og 1 med noe gevinst, må alt dette føres opp da? Og evt er det en mulighet å få overført fra af konto til ikz med å beholde de aksjene jeg har?

    Spareplan.no ():

    På en AF-konto vil man måtte skatte for hver handel ja, og eventuelt få fradrag på skatten ved tap. Slik jeg har forstått det, så blir aksjer på Oslo Børs automatisk rapportert inn, mens for utenlandske aksjer må man selv føre det opp. Jeg anbefaler uansett å bruke Nordnet til årsrapport for kontoen å sammenligne med skattemeldingen.

    Det er nok ingen mulighet for å flytte aksjer fra en AF-konto inn til en IKZ eller ASK i dag, da må aksjene først selges og så kjøpes igjen på den andre kontotypen.

James ():

Vurdere å investere i SCHD high dividend investering ETF i de neste 20-30 årene. Ser ut fra det du har skrevet at en IKZ konto er best egnet til dette hvor jeg betaler ingen kurtasje med en spareavtale og skatten skattes når jeg faktisk tar ut pengene fra kontoen. Har også interesse i andre ETFs som ICLN og MSOS som er begge amerikanske. Er det egentlig ikke bare best å ha alt på en IKZ konto?

    Spareplan.no ():

    Blant bakdelene med IKZ er at du ikke står som eier av aksjene, samt at du får en liten forsikringspremie du må betale. Normalt har begge disse lite å si, spesielt for ETFer. Det er også en viss politisk risiko for at ordningen med Investeringskonto Zero kan bli dårligere eller fjernet med en rødgrønn regjering, men jeg tror sjansen for det er liten.

    Det som er verdt å lese seg opp på, er kildeskatt. Du får ikke lenger tilbake kildeskatten på IKZ, og vi står i fare for å måtte skatte dobbelt. Derfor har jeg fokusert mer på aksjer uten utbytte eller med lavt utbytte.

    Du kan lese om dette her, merk at det fortsatt ikke har kommet noen endelig avklaring:
    https://spareplan.no/kildeskatt-og-investeringskonto-zero/

Horge ():

Hei. Jeg har både ASK og IKZ. Har ikke tatt ut noe avkasting eller investert sum. Opprettet kontoene i juli 2020. Det jeg lurer på er om jeg må foreta meg noe i forhold til selvangivelsen for 2020. Går alt automatisk, eller må jeg føre noe manuelt?

    Spareplan.no ():

    Nei, så langt jeg vet trenger du ikke gjøre noe som helst. Det tror jeg heller ikke du trenger å gjøre den dagen du faktisk gjør uttak. Aksjer på ASK vil Nordnet rapportere, mens IKZ behandles som en konto hvor de rapporterer uttak og eventuelt overskudd du skal skatte av. Det er hovedsakelig verdipapir på vanlig VPS-konto som generer papirarbeid.

    Det skal sies at jeg anbefaler absolutt å laste ned årsrapporten for hver konto, og sammenligne med det som står i skattemeldingen. Det er nyttig både for egen læring og for å sikre at alt er riktig.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*

(Vises ikke, kun for gravatar) *