Er det mulig å slå indeksen?

Publisert 23. august 2018

De som holder på hypotesen om effektive markeder mener at aksjer alltid er korrekt priset, og at den beste måten å spare i aksjer på er å sette det i indeksfond. Svært få aktive forvaltere klarer å slå indeksen over tid, så det er mye som tyder på at det er korrekt. Likevel er det som hobbyinvestor mer spennende å forsøke å kjøpe en del enkeltaksjer for å prøve å få meravkastning utover indeksen, enn å putte alle pengene inn i et indeksfond.

Meravkastning (alfa) på aksjeporteføljen utover indeksfondene er selve gullfuglen i sparing, sammen med renters renter. Warren Buffett er et eksempel på noen som har klart det såpass konsekvent at det er vanskelig å avfeie at muligheten finnes. De aller fleste klarer det nok ikke, på lik linje med de aller fleste av profesjonelle forvaltere. Om man ikke har en interesse for aksjer og det å plukke enkeltaksjer, vil nok det beste være å sette alt inn på et globalt indeksfond. Og du vil trolig slå de aller fleste profesjonelle forvalterne.

Hvis man investerer 100 000 kroner og ser på resultatet etter 20 år, vil man med en avkastning på 10 % årlig sitte igjen med 672 750 kroner. Det er nok noe over det man kan forvente med et godt indeksfond. Det hadde i så fall vært er meget bra, men hvis man klarer å slå dette med kun 2 % og få 12 % hvert år vil man sitte igjen med 964 629 kroner. Det er en bonus på nesten 40 %. Hvis man er særdeles flink til å plukke aksjer å klarer 15 % avkastning per år, vil man sitte igjen med 1 636 654 kr. 143 % mer.

Sammenligning av hvor mye man sitter igjen med etter 20 år med forskjellig avkastning.

Tidligere nevnte jeg Warren Buffet, og han klarte en avkastning på 19 % over 50 år. Det er ikke mindre enn imponerende, og hvis man hadde klart noe tilsvarende med 100 000 kroner over 20 år ville man sittet igjen med 3,24 millioner. Det er nesten en femdobling av det man hadde hatt fra et indeksfond. Nå er sannsynligheten for å være en like god aksjevelger som Buffett forholdsvis liten, men hver og en prosent over indeksen vil gi gode resultater. Sånn til slutt; en investering på 100 000 kroner med en årlig avkastning på 19 % over 50 år vil gi over en halv milliard kroner.

Som liten privatinvestor har man en del fordeler som fond ikke har i samme grad. Man kan plukke aksjer på tvers av markedene, og fokusere på de aksjene man har mest tro på. Et fond har gjerne et begrenset utvalg av aksjer basert på fondets profil, dette kan være sektor, selskapstørrelse eller region. I tillegg har aksjefond regler for minste antall aksjer som skal være med, og begrensing på hvor stor andel hver aksje kan ha. Som privatinvestor kan man satse mer når man tror man har funnet et godt prospekt.

Når det gjelder regioner så har jeg begrenset meg til de markedene som Nordnet tilbyr, altså Norden, Tyskland, USA og Canada. Nå og da dukker det opp aksjer i screeningen min som handles i f.eks. Tokyo og London, men det er ikke noe stort problem. Jeg har uansett et bias mot det amerikanske og norske markedet, som er de jeg følger mest med på. I tillegg har jeg nok et bias mot teknologiaksjer, siden jeg selv er teknolog og har tro på at det fortsatt vil være stor vekst innen teknologiselskaper. Allikevel skal jeg forsøke å diversifisere porteføljen en del, slik at det ikke kun blir teknologiaksjer.

Siden jeg synes det er morsomt å følge aksjemarkedet, og har prøvd å sette meg inn i forskjellige teorier om hvordan man plukker gode aksjer, har jeg valgt å sette av en del av porteføljen min til dette. Jeg vil fortsatt ha 50 % av verdiene i indeksfond, men setter av 50 % til å investere i enkeltaksjer. Jeg har noen grunnprinsipper i tillegg, nemlig at horisonten på aksjevalgene mine skal være minst 3 år. Noe jeg tror er veldig vanskelig å gjøre, er å time markedet, både det globale og for enkeltaksjer. Derfor er strategien min «buy and hold» når jeg har funnet en aksje jeg har tro på. Det betyr ikke at jeg kommer til å sitte med alle aksjene så lenge. Om situasjonen rundt selskapet endrer seg som gjør at jeg ikke lenger tror det er et godt valg, kommer jeg til å selge.

Jeg har eid aksjer tidligere også, men da uten noe godt eller gjennomtenkt plan for hvordan jeg plukket aksjer. Det at jeg setter opp en grundig vurdering av hvert selskap før jeg investerer, er hovedsaklig for meg selv for å belyse alle sidene ved selskapet. Det kan også gjøre at jeg kan gå tilbake og evaluere beslutningen min i fremtiden, for å se om mine antagelser og forutsetninger var riktige. Rammeverket for hvordan jeg plukker aksjer vil trolig endre seg over tid.

15 års historie av MSCI ACWI-indeksen. (Bilde: msci.com)

Formålet med porteføljen er å slå verdensindeksen over tid, jeg har valgt å sammenligne med KLP AksjeVerden Indeks, som igjen prøver å slå MSCI World. Som du ser av grafen over er dette forholdsvis nært MSCI ACWI-indeksen, som også inkluderer fremvoksende markeder. Fremvoksende markeder har historisk sett hat noe større avkastning enn verdensindeksen, men har tilsvarende større risiko. Siden 1988 har MSCI World-indeksen hatt en gjennomsnittlig avkastning på 8 %.

Jeg ønsker i spre risikoen slik at ikke en aksje kan påvirke porteføljen for mye, og vil derfor ha minst 10 forskjellige aksjer. I studien «Diversification and Reduction of Dispersion» av J.L. Evans og S.H. Archer fra 1968, konkluderer de med at en portefølje med 15 aksjer ikke vil ha større usystematisk risiko enn markedet som helhet. Derfor ønsker jeg å ha 10-15 aksjer. Merk at i totalporteføljen min vil det fortsatt være 50 % indeksfond og andre brede fond, så totalt sett vil den ha stor diversifisering.

Jeg vil forsøke å gi en oppdatering på på alfa-porteføljen ca hver måned. I tillegg vil jeg legge ut analysene av aksjene jeg ser grundig på, og der vil det nok komme en indikasjon på om jeg kjøper eller ikke.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*

*