Diversifisering er en forsikring mot uvitenhet

Publisert 22. april 2019

Dette er et sitat fra Warren Buffett, som jeg har stor respekt for. Allikevel klarer jeg ikke å være helt enig med han i akkurat dette. Diversifisering er noe av det mest diskuterte innen investering, og et tema som engasjerer de fleste – og jeg synes det er vanskelig, kanskje umulig, å finne et «riktig» svar.

Først må jeg gå litt gjennom hvordan jeg tolker teorien rundt diversifisering, og hva det er. Det er to ekstremutgaver av diversifisering – det å eie kun en aksje, og det å eie hele markedet. Her snakker jeg om diversifisering innen aksjer, men det er selvsagt også et spørsmål om man skal investere i kun aksjer eller flere aktivaklasser.

Overraskende mange norske aksjeeiere eier kun en aksje, ifølge E24 var dette tallet på rundt 55% i 2017. Årsaken til dette er nok at mange har kun aksjer i det selskapet de jobber i. Dette kan sees på med to forskjellige syn, avhengig av hvilken leir man sitter i. Et argument for å investere store deler av sin frie kapital i selskapet man jobber i kan være at man har veldig god kjennskap til selskapet og bransjen. Et argument mot er at man da er dobbelt så sårbar hvis det går dårlig. Har selskapet problemer, risikerer man både sine investerte midler og jobben sin.

Hvis man går den helt motsatte veien, er det naturlige å ta frem globale indeksfond, som også er veldig populært. Det betyr at man kjøper et tverrsnitt av aksjene i en indeks, f.eks. alle aksjene på Oslo Børs, eller verden. Da er man sikret en avkastning som er omtrent lik markedets utvikling, og fjerner all usystematisk risiko. Man fjerner i samme slengen muligheten for å gjøre det bedre enn markedet, og gjør at man må investere i alle selskaper, både gode og dårlige.

Systematisk og usystematisk risiko

Hva er usystematisk risiko? Det er risikoen du påtar deg ved å investere i et enkelt selskap. Det vil alltid være en viss risiko for at et selskap får finansielle problemer eller andre problem. Uansett hvor god du er til å analysere et selskap vil denne risikoen være til stede. Noen gang er det mer innlysende hva som er risikoen, som Norwegian som kan få problemer med å betjene lånene sine, at oljeprisen skal gå opp eller at vi skal reise mindre. En usystematisk risiko som ikke var mulig å lese seg opp til var problemene med Boeing sine fly. Slik usystematisk risiko vil alltid være tilstede.

Den andre typen risiko er systematisk risiko, som gjerne er felles for hele markedet. Til tross for at enkeltaksjer går opp og ned, følger de aller fleste aksjene markedet i stor grad. Kommer det en resesjon eller en korreksjon i markedet, er sannsynligheten stor for at aksjene du sitter med også vil gå ned tilsvarende.

Den systematiske risikoen må man bare finne seg i så lenge man skal være investert i aksjemarkedet, men den usystematiske vil man kunne diversifisere seg ut av. Det vil si at man skal eie såpass mange aksjer at et uventet fall i prisen på aksjen ikke skal ha for store konsekvenser for totalverdien på porteføljen. Dette er de aller fleste enige i, og diversifisering regnes gjerne som den eneste etablerte sannheten innen finans. Det skal redusere risiko uten at forventet avkastning lider.

Eneste gratis lunsj

Til og med Warren Buffett og andre «motstandere» av diversifisering er enige i at noe diversifisering er fornuftig. Hvis man er 100% sikker på at en aksje er en god investering, så kan man investere alt i den aksjen, men er det i det minste tvil er det fornuftig å spre pengene noe. Jeg mener at det å investere i Berkshire Hathaway også er diversifisering. Berkshire består av såpass mange forskjellige selskaper at det kan sammenlignes med et aktivt forvalta aksjefond, med en av de beste forvalterne i verden.

Som for det meste andre i verden, mener jeg svaret ligger et sted i midten. Det jeg har valgt å gjøre er å bygge meg en portefølje på tvers av flere aktivaklasser, men fortsatt med et stort hovedfokus på aksjer. Jeg investerer både i passive indeksfond, og mer aktivt med alfaporteføljen og spissede sektorfond. Så langt har jeg kun plukket enkeltaksjer aktivt i et lite år, så det er alt for tidlig å si om dette er det riktige for meg. Det jeg definitivt kan si er at jeg vet at jeg ikke her sikker på valgene mine, og dermed må diversifisere en del.

I alfaporteføljen har jeg valgt å legge meg på 10-15 aksjer. Etter det jeg har lest meg opp til så reduserer dette omtrent all usystematisk risiko, og håpet mitt er at det fortsatt er såpass få aksjer at det er mulig å utgjøre en forskjell fra indeksen. Andre vil sikkert anbefale å holde seg til 5-10 aksjer totalt, og kanskje blir dette målet mitt også om 10 år. Men først må jeg se om jeg i hele tatt klarer å plukke ut enkeltaksjer som slår indeksen.

Jeg har en aksje som utgjør omtrent 30% av porteføljen min, og den er en ekte Warren Buffett-aksje for min del. Det er selskapet jeg jobber i, og hvor jeg har god kjennskap til både konkurransesituasjonen, markedet og økonomien til selskapet. Det er også det eneste selskapet jeg er komfortabel med å ha en så stor del av sparepengene mine i.

Man blir nok ikke rik, iallefall ikke styrtrik, av å diversifisere mye. De rikeste personene i verden har skapt sin formue på å være investert i et selskap, det være seg Facebook, Amazon, Microsoft eller Berkshire Hathaway. Men vi hører jo aldri om de tusenvis og hundretusener som satte alle pengene sine på et selskap som det ikke ble noe av. For hver Facebook finnes det sikkert 1000 sosiale nettverk som det aldri ble noe av. I følge et kjapt søk på Google så feiler 90% av startups i USA.

Diversification is a protection against ignorance. It makes very little sense for those who know what they’re doing. -Warren Buffet

Så kanskje kan jeg si meg enig med Warren Buffett når han sier at «diversifisering er en forsikring mot uvitenhet»? Kanskje er det en forsikring jeg er fornøyd med?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*

(Vises ikke, kun for gravatar) *