Aksjehandler i 2019
Siden dette er andre år, får jeg si det har blitt tradisjon at jeg går gjennom alt av handler jeg har gjort i enkeltaksjer det siste året. Det gjør at jeg kan reflektere litt på hvor god inngang og utgang jeg har hatt i de, og gir meg en mulighet til å se på fjorårets transaksjoner på litt avstand.
Her kan du se min gjennomgang for enkeltaksjer i 2018.
De fleste av aksjene jeg har kjøpt og solgt har vært en del av alfaporteføljen. så det vil prege denne gjennomgangen. Jeg ser at det er hele 15 forskjellige aksjer jeg har handlet i der, og i tillegg 10 aksjer utenom.
Jeg har lagt med bilder fra shareville, som viste når jeg gikk inn og ut av aksjene, samt utviklingen de siste tre årene.
Smart Global Holdings
SGH er et lite semiconductor-selskap som har en betydelig markedsandel i Brasil. Brasil har noen egne regler på at en viss del av produktene som selges der må være lokalt produsert, som har gitt SGH en solid markedsposisjon med egne fabrikker i Brasil. De har også kjøpt en del selskaper innen super-datamaskiner og IoT i løpet av de siste årene, for å diversifisere forretningen.
Jeg kjøpte SGH rundt $32 tilbake i sommeren 2018. Det gav meg den lærdommen at for sykliske aksjer som denne, så må man bruke helt andre måter å kalkulere verdien enn for mer forutsigbare selskaper. Jeg kjøpte en ny porsjon for et år siden, da kursen var falt til ca $24, men den fortsatte å falle helt ned til $17 i mai 2019 på grunn av usikkerhet rundt handelskrig og annen usikkerhet. Deretter gikk den raskt opp igjen til rundt $32, og holdt kanalen utover året.
Jeg valgte å selge en del av aksjene i november til rundt $31, og resten i desember for over $36. Årsaken var rett og slett at jeg hadde allerede eksponering mot semiconductor-markedet gjennom Micron som jeg synes ser bedre og mer stabil ut, og at jeg var redd for at SGH brukte penger på oppkjøp som ikke ville gi noe avkastning. Det kan absolutt bli aktuelt å igjen gå inn i selskapet i fremtiden, når jeg får tatt en ny analyse og prisen ser bra ut. Prisen i dag er på litt under $35. Totalt sett veldig fornøyd med denne handelen, siden det første kjøpet på $32 viste seg å være en typisk nybegynner feil – hvor jeg ble blendet av en PE på 5-tallet.
Micron Technology
Micron Technology er en av mine største posisjoner, og ble også kjøpt i starten av alfaporteføljen. Det er en av verdens største produsenter av minne, både RAM og NAND. De er uten gjeld, og har når de tjener penger en fantastisk kontantstrøm. Jeg synes den ser veldig bra ut, og har tro på den som en god langsiktig investering.
Som for SGH, så ble jeg blendet av en PE på 4-5, og kjøpte rundt $50 i en syklisk aksje på vei ned. Jeg kjøpte en ny porsjon for et år siden for $35, som viste seg å være litt nærmere bunnen på rundt $29. Som for SGH så gikk den bra oppover på slutten av året, og ligger i dag på over $57. Jeg har fortsatt hele posisjonen, men er absolutt en kandidat for salg om den fortsetter mye oppover.
Facebook er en aksje som er helt annerledes enn de to første jeg har beskrevet. Det som er likt er at de tjener massevis av penger. Jeg kjøpte sommeren 2018, etter at prisen gikk kraftig ned etter litt skuffende bruker tall (de var egentlig ikke skuffende). Jeg gikk inn på $185, etter et fall fra $215.
Utover i 2018 var det mange gode selskaper som var på salg, og Facebook gikk helt ned til $125, før det snudde opp igjen. Da hadde jeg gjort en full analyse av selskapet, og kom til en verdi på rundt $160-170. Derfor solgte jeg meg ut på $165 med et tap.
Dette ser jeg på i dag som dumt, og jeg legger langt større vekt på det konkurransefortrinnet som Facebook har i dag enn tidligere. De er sammen med Google de dominerende på annonseinntekter på nettet, og eier de to største sosiale nettverkene med Facebook.com og Instagram. De vokser fortsatt mye, og tjener masse penger. Derfor gikk jeg inn i Facebook igjen i slutt av året med pensjonsporteføljen min, som jeg har tenkt å holde til «evig tid». Da kjøpte jeg for $200, og kursen er i dag oppe i over $221.
United Rentals
United Rentals er verdens største utleieselskap for store verktøy som lift, kraner og andre maskiner. Det er et annerledes selskap enn mange andre jeg eier, fordi de har veldig mye gjeld. De tjener også mye penger, og har en fri kontantstrøm på over 25% av prisen på aksjen (P/FCF på 3.91 i dag). Det er et selskap jeg har stor tro på så lenge amerikansk økonomi går så bra.
Jeg traff ikke noen bunn på dette kjøpet, og kjøpte på rundt $130. Mitt mål er at den skal gå opp mot $200-$250 innen noen år, og den var ved nyttår oppe på over $170. I dag er den på $157. Et selskap jeg har stor tro på at vil være en god investering.
LGI Homes
LGI Homes er en liten boligutbygger i USA. Det er en aksje jeg kjøpte under turbulensen i 2018, og som viste seg å være en veldig god investering.
Jeg kjøpte omtrent på bunnen på $40, og solgte meg ut i to omganger bare et halvår etterpå, rundt $70. Siden den gang har den gått noe opp og ned, og ligger nå på $79. Kunne sikkert holdt den lenger, men det å få 70% fortjeneste på et halvt år skal jeg ikke klage over noen gang.
Hooker Furniture
En aksje jeg definitivt ikke traff godt på var Hooker Furniture, en liten møbelimportør som baserer seg mye på import av luksusmøbler fra Asia.
Etter at jeg kjøpte $29, ble neste kvartalsrapport tatt dårlig i mot og aksjen stupte 25% på en dag etter noe skuffende tall og problemer med ekstra kostnader i forbindelse med handelskrigen. Jeg synes tallene deres ser forholdsvis bra ut, og skulle gjerne ha plukket opp noen flere aksjer tilbake i september da kursen var nede i $17. I dag har den gått tilbake opp til over $25, og jeg tror fortsatt det kan være en bra investering på dette nivået.
Celgene
Et annet bra kjøp fra høsten 2018 var Celgene, som jeg plukket opp til $75. I januar 2019 ble det klart at Bristol-Myers Squibb ønsket å kjøpe opp Celgene for en pris tilsvarende ca $100. Siden jeg ikke ønsket å sitte gjennom hele oppkjøpet, solgte jeg Celgene på $95 i mai, og fikk 25% på et halvår.
Jeg synes nok at Bristol-Myers Squibb fikk Celgene litt for billig, men kan ikke klage over avkastningen på denne handelen. Det viste seg allikevel at det kunne vært fornuftig å sittet på aksjene en stund til, de steg til ca $110 i november da oppkjøpet ble gjennomført.
Zagg
Zagg er et lite selskap som fokuserer på accessories til mobiltelefoner, blant annet kan du finne deres beskyttelsesplast til iPhone på norske Power-butikker.
Jeg så først på selskapet i januar 2019, men syntes da at det var litt for dyrt. Deretter fulgte jeg med etter hvert som prisen gikk nedover, og plukket opp en porsjon på $6.32 i mai da jeg syntes den så billig nok ut. Bortsett fra en liten tur ned på 5-tallet har det omtrent vært bunnen.
Det har vært mye snakk om oppkjøp av dette selskapet, som har gjort det til en volatil aksje gjennom året. Den har hatt en bra opptur, og står i dag på $7.68. Jeg ser fortsatt en solid oppside i prisen, og håper den skal opp mot $15 i løpet av noen år.
Bank Norwegian
Bank Norwegian, eller Norwegian Finans Holding som det børsnoterte selskapet heter, er en forbruksbank som jeg antar de fleste kjenner til. De tjener godt med penger, og er etter mitt syn den forbruksbanken med størst konkurransefortrinn samtidig som den opptrer relativt ansvarlig.
Dette har vært en av mine største posisjoner i løpet av året, og jeg kjøpte to porsjoner tilbake i mai, på 69 kroner og 63 kroner. I tillegg har jeg et kjøp i juni 2018 på 90 kroner som jeg er usikker på hvorfor ikke vises på shareville.
Til tross for at jeg ikke har truffet topp og bunn helt her, så er jeg godt fornøyd. Jeg solgte posisjonen på pensjonskontoen i høst, for å kjøpe meg inn i Facebook og Alibaba, hovedsaklig for å redusere eksponeringen mot Bank Norwegian. Jeg sitter fortsatt med en solid posisjon, og ser ingen grunn til å selge noe på dette nivået. Her er det fortsatt potensiale for vekst, og om de i tillegg begynner å betale utbytte så tror jeg den gå opp mot 130-140 kroner.
PBF Energy
Oljeraffineri-selskapet PBF Energy var trolig det selskapet jeg bomma mest på i første omgang. Jeg kjøpte meg inn på topp på $50, og fulgte selskapet forholdsvis tett etterhvert som det dalte nedover. Når jeg begynte å bli mer kjent med selskapet, så jeg at dette var en god mulighet for en IMO2020-bet, og kjøpte meg inn hele tre ganger sommeren og høsten 2019, til $22-$27. Dette var både på utbyttekontoen og alfaporteføljen.
PBF Energy har noen av de mest komplekse raffineriene i USA, som gjør at de får brukt mer av «avfallsoljen» fra de andre enklere raffineriene. Tesen er at dette gjør at de har et konkurransefortrinn ettersom oljen som kreves etter IMO2020-innføringen krever mer raffinering for å bli kvitt mer av svovelen.
Kort tid etter mitt siste kjøp begynte den å gå opp, og jeg solgte en del på en lokal topp rundt $33. Siden da har den ligget forholdsvis flatt på rundt $31, pluss en utbytteyield på rundt 3.5%. Yield on cost i utbytteporteføljen ligger på over 5%. Dette er definitivt en kandidat for salg etter hvert i alfaporteføljen, men kommer til å holde den i utbytteporteføljen.
Sina
Det kinesiske medieselskapet Sina har trolig vært mitt dårligste kjøp, uten at jeg helt har klart å skjønne hvorfor den ligger så lavt. De er en stor eier av det børsnoterte selskapet Weibo, som er en mikrobloggingsplattform slik som twitter.
Jeg har to innganger på $70 og $40, mens kursen i dag ligger på $44. Dette er litt over bokverdi, og jeg har tro på at dette skal opp etter hvert som handelskrigen roer seg. Nå skal det sies at jeg trolig overvurderte vekstevnen til selskapet i den første analysen min, og at jeg i dag kjenner selskapet for dårlig til å verdsette det skikkelig og om jeg vil holde det på lang sikt.
Winnebago
Winnebago er en bobilprodusent fra USA, og et selskap jeg kjøpte i børsuroen høsten 2018. Jeg kjøpte på $25, og solgte da den nådde $40 omtrent et halvår senere. Som for LGI Homes syntes jeg den hadde gått litt mye med 60% opp på et halvår.
Det viste seg jo at den hadde fortsatt oppside, og ligger i dag på $56 med fortsatt attraktive fundamentale verdier. Jeg må si meg veldig godt fornøyd med denne handelen siden jeg traff godt både på bunnen og en lokal topp.
Thor Industries
Pengene fra Winnebago puttet jeg nemlig inn i en annen og større bobilprodusent som heter Thor Industries. Mens Winnebago hadde fått et kraftig rykk opp på starten av 2019, hadde Thor Industries fortsatt nedover. Jeg så ikke noen grunn til det, og syntes den så mer attraktiv ut enn Winnebago sommeren 2019.
Jeg byttet derfor over og gikk inn i Thor Industries på $56. Det så ikke så bra ut da den senere gikk helt ned til $43, men så snudde det kraftig, og den ligger i dag på hele $82. Det betyr at jeg har hatt nesten 50% avkastning på den det siste halvåret. Jeg synes tallene fortsatt ser attraktive ut, men vil nok ta en ny vurdering hvis den går over $100 i løpet av året. Da er det nok ikke lenger billig, og det kan være andre investeringer som er bedre.
Essent Group
Essent Group er min siste nye aksje i alfaporteføljen i 2019, og er et boliglån-forsikringsselskap. De tjener godt med penger, og jeg tror det blir en bra investering fremover. Det er et selskap som jeg kjøpte på all-time-high, som viser at analysen min ikke kun er til for å fange «falling knives». Inngangen min er på $48 og i dag ligger den på $51 etter å ha vært oppe på $55 i høst. Absolutt en kandidat jeg kan vurdere å øke i etter hvert.
Solaris Oilfield Infrastructure
Solaris Oilfield Infrastructure er et oljeservice-selskap for amerikansk skiferoljeproduksjon. Skiferolje-industrien har hatt litt mindre vekst det siste året, men SOI tjener fortsatt godt med penger. Etter en inngang på $17 har jeg derfor økt posisjonen min på $11, som jeg anså som veldig rimelig for et vekstselskap med god inntjening.
Dette er et selskap som er veldig sensitivt mot oljepris, men som i praksis har ganske lange avtaler. Derfor tror jeg at jeg kommer til å sitte på SOI-posisjonen en god stund til, og forventer at den kan gå opp mot $20-$30 igjen i løpet av et par år. Da må jeg i såfall ta en ny vurder og se på tallene.
Bouvet
Da er vi over på aksjene utenfor alfaporteføljen, og først ut er min arbeidsgiver Bouvet. Aksjen har gått som en kule og doblet seg det siste året, som har gjort at jeg har solgt noen prosent for å redusere eksponeringen min mot selskapet. Det er fortsatt min klart største posisjon, med 4-5 ganger så stor posisjon som noen andre enkeltaksjer.
Konsulentbransjen er fullt utleid både til offentlige og privat næringsliv, og jeg ser ingen grunn til at digitaliseringen skulle avta med det første. Vi kommer nok til å tjene godt med penger fremover også, og betaler også et fint utbytte på 3.37%.
Jeg er med på aksjespareprogrammet, som gjør at kjøpene mine ikke kommer inn i shareville-grafen, men jeg har kjøpt en porsjon hver desember. I år har jeg solgt meg noe ned både rundt 300 kroner, 350 kroner og nå sist 385 kroner. I dag ligger aksjen på 387 kroner, opp fra 196 kroner for et år siden. Definitivt en viktig bidragsyter til at 2019 ble et knallbra økonomisk år for meg.
Norwegian Air Shuttle
Noen ganger tar jeg en posisjon bare på magefølelsen, og det gjorde jeg med Norwegian i sommer. Med en pris på 30 kroner syntes jeg det så attraktivt ut, med en potensiell stor oppside om de fikk orden på gjeldsproblemene. Det var en særdeles ruglete vei videre, og etter et stort hopp i oktober solgte jeg på 48 kroner.
Noen ganger har man flaks og dette var vel det. Det som var mest utslagsgivende var hvordan stemningen på Shareville var. Negativitet viste seg å være et bra kjøpssignal, mens optimisme ofte var et bra salgssignal. Helt etter Warren Buffets ånd der altså. Kanskje vil jeg ta noen sånne bets også i fremtiden, men det kan nok slå begge veier. Vi får kalle det litt krydder.
Funcom
Funcom er en annen liten posisjon jeg tok, etter at det ble kjent at Tencent har kjøpt seg opp i selskapet. Som en verdiinvestor kan jeg nok ikke kjøpe Funcom, men som spillentusiast som heier på norsk spillindustri har jeg lyst til å eie selskapet.
Dessuten har de sluttet med de enorme MMORPG-spillene sine, og lanserer spill mer løpende med utvidelsespakker etc. De har utnyttet lisensen sin på Conan godt etter Age of Conan, og jeg håper de lykkes med Dune-lisensen som vi trolig får se noen spill fra snart.
Funcom er en aksje jeg potensielt kan øke i, men vil da trolig flytte den inn på pensjonsporteføljen og ha den som en veldig langsiktig vekstcase. Inngangen min 15.6 kroner var nok ikke den beste, og den ligger i dag på litt under 14 kroner. Holder den seg på dette nivået vil jeg selge dagens posisjon på ASKen og kjøpe meg en dobbelt så stor posisjon på IPS-kontoen.
Okea
Okea er den første IPOen jeg har vært med på, og jeg kjøpte meg inn på grunn av at jeg har stor tro på at ledelsen kan skape en god forretning. De er fortsatt veldig usynlige i norsk finans, og blir fort glemt som en av få norske operatører i Nordsjøen etter Equinor og Aker BP. Jeg tror at når vi får et årsregnskap eller to, og kanskje ser utbytter, så kan denne gå mye. Regnskapstallene ser allerede nå bra ut.
Inngangen min var på 21 kroner, og den har ikke hatt noe bra utvikling så langt. Jeg tror fortsatt denne skal over 30 kroner i løpet av de neste to årene, og vil nok sitte med disse aksjene frem til da.
Det er sjelden man får kvalitetsaksjer på salg, men da Alphabet fikk en liten dupp sommer ned på 2017-nivå, fikk jeg kjøpt meg en posisjon i selskapet som sammen med Facebook er en dominerende aktør på nettet. Jeg ser ingen grunn til å begynne å ramse opp alle produktene til Google og konkurransefortrinnene – det har jeg ikke tid til. Men at Google blir en dominerende aktør på nettet i overskuelig fremtid, og tjener masse penger, er for meg opplagt.
Jeg fikk en inngang på $1088, og den er allerede oppe i $1450. Så får jeg bare håpe at slike selskaper kommer på salg igjen snart.
Alibaba
Da Nordnet hadde «Black Friday»-salg på en del utvalgte aksjer, plukket jeg opp noen aksjer av den kinesiske nettgiganten Alibaba. Det er en forholdsvis liten posisjon, men jeg har tro på at dette kan bli en av de store aktørene på nettet på sikt. Til tross for at jeg kjøpte på det som da var en topp på $200, så har den allerede gått til $224 siden desember.
Surnadal Sparebank
Som en del av utbytteporteføljen min har jeg valgt å kjøpe meg inn i min lokale sparebank. Ikke en veldig spennende aksje å følge, men et bra utbytte på rundt 7% siste året. Forhåpentligvis et stabiliserende egenkapitalbevis hvis vi går inn i urolige tider. Har ikke gjort noen fundamental analyse eller sammenlignet med andre egenkapitalbevis.
Elkem og Equinor
Som en del av oppstarten av kvanteporteføljen har jeg kjøpt meg inn i Elkem og Equinor, fordi det var selskapene med best «eiermargin». Kommer til å bygge opp en portefølje med 8 selskaper fra Oslo Børs i løpet av året. Men ser ingen grunn til å ta en vurdering på disse i dag, fordi det ikke ligger noen analyse bak kjøpet og det er kun en måned siden jeg kjøpte de.
Konklusjoner
Det jeg jo definitivt en av de lengste innleggene jeg har skrevet, men jeg ser absolutt nytten av å ta en slik evaluering av alle aksjene jeg har handlet det siste året.
Når jeg sammenligner med 2018, så er det tydelig at jeg har langt bedre kjennskap og argumentasjon for hvorfor jeg går inn og ut av posisjoner. Det er fortsatt noen aksjer jeg er usikre på, men forhåpentligvis blir dette enda bedre i 2020.
Skal jeg ta med meg noen lærdommer fra handlene i 2019, så må det være at jeg må bli langt flinkere til å kategorisere aksjene som sykliske aksjer som baserer inntekten sin på en råvare eller «commodity», og finne konkurransefortrinnene som gjør at en aksje er av Warren Buffett-kvalitet, og samtidig billig.
Det som irriterer meg mest var at jeg ikke utnyttet muligheten for å kjøpe meg mer opp i selskaper som Apple, Facebook, Microsoft og Google da disse var i det minste rimelig priset for et år siden. Når det er sagt, så kan jeg ikke si meg annet enn fornøyd når avkastningen på totalporteføljen min i 2019 gav omtrent 50%. Nå må jeg bare prøve å finne aksjene som kan gjøre det samme i 2020.