Folkefinansiering som sparing

I løpet av 2019 har jeg begynt å se på mulighetene rundt folkefinansiering, og om dette skal være en del av min langsiktige spareportefølje. Her vil jeg gå gjennom litt hva folkefinansiering er, og om jeg tror dette kan være en bra supplement til investeringene i aksjemarkedet.

Fire typer folkefinansiering

Jeg vil si at det finnes fire forskjellige typer folkefinansiering – crowdfunding som det kalles på engelsk, hvor to av de passer inn i en spareplan. De to første jeg vil gå gjennom er nemlig utgifter som ikke vil kunne gi noen finansiell gevinst i fremtiden. Det betyr ikke at det jeg ikke bruker det, men ikke som en del av spareplanen.

1. Veldedighet og sponsing

Den første kategorien er veldedighet og sponsing, rett og slett penger du gir bort til en organisasjon, person eller formål. Dette er egentlig ikke noe nytt, hvis du gir en månedlig støtte til Amnesty eller Redd Barna, så er dette folkefinansiering.

Det er også mange tjenester som har kommet på nettet de siste årene, og jeg vil trekke frem Spleis.no som en av de største i Norge, mens Patreon.com trolig er en av de mest kjente internasjonalt. Jeg har selv benyttet Patreon.com flere ganger for å støtte frilansere som bidrar med gode spill, youtube-kanaler eller lignende.

2. Forhåndsbetalte produkter

Den andre kategorien er hvor du går inn med kapital tidlig for å få et produkt senere. Dette blir som å forhåndsbestille produkter og tjenester før de i hele tatt er lagd, kanskje ikke en gang planlagt. Det varierer litt fra tjeneste til tjeneste hvor mye du har krav på hvis prosjekteieren ikke klarer å levere, men for det meste må du anta at pengene da er tapt.

I Norge vet jeg at det finnes slike prosjekter på Bidra.no, mens Kickstarter.com og Indiegogo.com er blant de mest populære internasjonalt. Kickstarter har jeg selv brukt en rekke ganger til å finansiere spill, lommebok, brettspill og sous vide-kokeren Sansaire som jeg har sett også har kommet til norske butikker. Jeg har vært veldig heldig, og kan ikke huske noen prosjekter som det ikke har blitt noe av.

3. Folkefinansierte lån

Den tredje kategorien er den mest aktuelle for investorer, og er den jeg vil ta for meg mest videre i artikkelen. Det handler om å investere i lån med en nedbetalingstid normalt på 1-5 år og en rente på alt mellom 5-12%. Det varierer litt om avdrag betales løpende, eller om du får hele lånebeløpet igjen til slutt.

Det som jeg synes er spennende med folkefinansierte lån er at det kan virke som en fin måte å plassere pengene i stedet for å ha de på sparekonto. I 2019 bestemte jeg meg for å ha en andel kontanter i reserve siden aksjemarkedet ser veldig dyrt ut, og jeg har lyst til å ha litt ledig kapital hvis vi skulle få en nedtur.

Med folkefinansierte lån har jeg muligheten til å få 5-10% avkastning på pengene mine de neste 1-3 årene mens jeg venter på at det kan komme gode kjøpsmuligheter i aksjemarkedet. De aller fleste lånene til bedrifter gir mellom 8-12 %, som er en god avkastning hvert år, og godt over det jeg trenger for min langsiktige plan for å oppnå økonomisk uavhengighet.

Det må sies at risikoen her er høy, til tross for at tallene de presenterer i dag ikke tilsier det. De fleste har avtaler med inkassoselskaper eller tilsvarende selskaper for å enten ta seg av innkreving av gjeld eller oppkjøp av gjeld til en rabattert pris. Mange boligprosjekter har også pant i prosjektene det lånes mot.

Så lenge vi har oppgangstider tror jeg det er små sjanser til at lån blir misligholdt, men i nedgangsperioder tror jeg absolutt sjansen er til stede. Hvis ett av ti lån blir misligholdt uten kompensasjon, så vil hele fortjenesten gå tapt om investeringene har en snittrente på 10%.

Dette er grunnen til at jeg fordeler pengene jeg bruker på folkefinansierte lån godt mellom forskjellige aktører og lån. Jeg må nok bli mer komfortabel og kjent med både utlånerne og avtalene før jeg går inn med større beløp.

Senere vil jeg gå gjennom erfaringene jeg har med de norske aktørene jeg har prøvd, som inkluderer kredd.it, Monner, Kameo og Fundingpartner. I tillegg finnes Perx som jeg så langt ikke har prøvd. Kredd.it og Perx ser ut til å ha lån til privatpersoner – typisk refinansiering av gjeld, mens de tre andre hovedsaklig er lån fra bedrifter – typisk boligutbyggere.

Neste måned satser jeg på å få gått gjennom disse, hvilke erfaringer jeg har gjort meg, og hvilke betingelser jeg finner som kan være interessante.

Det finnes også en del utenlandske plattformer for folkefinansierte lån, og i løpet av 2020 har jeg lyst til å se litt hvordan dette fungerer også. Her er det lån som ofte har en rente på mellom 10-20%, som tilsier at risikoen er skyhøy. Derfor vil jeg nok gå inn med svært lite nå i starten. De jeg har tenkt å se nærmere på er Bondora, Swaper, Mintos, Grupeer, Kuetzal og Envestio.

4. Folkeinvestering i selskaper

Den siste kategorien er også en spennende en, nemlig muligheten for kjøpe aksjer i små selskaper som trenger kapital. Dette er som oftest selskaper som ikke tjener penger, og har som mål å vokse mye. Derfor må man også regne med at de aller fleste av disse går konkurs eller aldri tjener penger.

Allikevel er det spennende å få mulighet til å investere i selskaper som har en estimert markedsverdi på kun noen få millioner, og om man finner det riktige selskapet kan man ha skutt gullfuglen. Jeg synes uansett det er spennende å få mulighet til å investere i oppstartbedrifter og gründere som brenner for sitt selskap.

Jeg har så langt investert i fire forskjellige selskapet, for å teste de fire plattformene Monner, Folkeinvest.no, Around og Dealflow. Jeg har hatt som regel at det skal være selskaper som jeg enten kjenner og bruker selv, eller som har et produkt eller tjeneste som jeg kjenner noen som liker, f.eks. gjennom Facebook. Det gjør at jeg får en viss trygghet i at selskapet har noe for seg.

Jeg kommer til å gå gjennom de selskapene jeg har investert i ved en senere anledning, og håper å finne en eller to selskaper hvert år å investere i. Er jeg heldig kan det hende at jeg finner et selskap som kan gi avkastning over tid.

Jeg er fullstendig klar over at dette er risikokapital, og derfor skriver jeg av 50% av verdien med en gang jeg kjøper aksjene i månedsstatusen for økonomisk uavhengighet – der disse aksjene kategoriseres som miniaksjer. Hvis jeg i fremtiden skulle ha grunn til å sette en annen verdi, f.eks. ved at det blir bekrefta handel på en høyere kurs, så kan jeg justere det opp i fremtiden.

Konklusjon

Jeg tror folkefinaniserte lån til både bedrifter og privatpersoner kan være et godt supplement til aksjeporteføljen, og et godt alternativ til å ha kontanter på sparekontoen. Derfor har jeg som mål å ha ca 10% av spareporteføljen min i folkefinansierte lån.

Det er nok absolutt en viss risiko for at jeg kan tape en del av pengene, men om jeg sprer de godt utover og leser vilkårene litt bedre fremover, så tror jeg dette kan være en spennende og stabiliserende faktor i porteføljen.

Folkeinvestering i aksjer blir nok mer som et krydder, og ikke noe jeg kommer til å skyte inn store summer i, men jeg skal være på utkikk etter selskaper med spennende folk eller spennende produkter. Håper å finne et eller to selskap i året å investere i, men ikke fordi jeg tror det vil gi bedre avkastning enn å skutt de inn i en spennende børsnotert aksje.