Har vi en resesjon i vente?

En resesjon er en nedgang i økonomien, presist definert som en nedgang i bruttonasjonalproduktet i to eller flere kvartaler. Dette følger normalt hånd i hånd med en nedgang i aksjemarkedene. Vi har nå passert ti år med oppgangstider på børsene siden finanskrisens bunn i mars 2009. Da lå Dow Jones på 6 443, mens den i dag ligger på 25 962 – en firedobling. Dette er en formidabel oppgang. Historisk sett har vi hatt en resesjon omtrent hvert femte år, og de har vart i omtrent et år.

Etter ti år med oppgang er det ikke så rart at det er mange som venter på neste nedgang. Historien viser også at det er utrolig vanskelig å forutse når neste krise kommer, hvordan den kommer og hvilke konsekvenser den vil ha. Det er nok i dag som kan være katalysatoren til neste krise, fra en vaklende europeisk økonomi eller brexit, til handelskrig mellom USA og Kina eller en krig med Nord-Korea. Mest trolig klarer vi ikke å forutse hverken hvordan eller når den neste nedgangen kom.

Min taktikk er å ha noen få regler jeg følger, men ikke prøve å time markedet i stor grad. Allikevel velger jeg nå å ha noe penger i «cash and cash equivalents» som det heter i regnskapene. Det betyr på sparekonto eller pengemarkedsfond. Dette er hovedsaklig ikke for å time markedet, men fordi jeg synes mange verdipapirer er såpass dyre at jeg ikke ser på det som fornuftig å kjøpe de. Siden jeg fortsatt har tro på fremgang i verden, og ikke tro på at jeg klarer å time markedet, velger jeg å ha minst 50 % investert i aksjer. Jeg vil ha 20-30 % i «kontanter» som gjør at jeg kan gå inn og kjøpe gode selskaper når jeg finner det, eller sektorer jeg har tro på for fremtiden.

Når det gjelder alfaporteføljen vil jeg alltid prøve å være 100 % investert der, siden forsøket handler om å slå indeksen som alltid er fullt investert. Om jeg også prøver å time markedet vil det bli vanskeligere å avgjøre om min analysestrategi er god eller om differansen kommer fra markedstiming.

Til tross for at jeg ikke ønsker å satse mye på markedstiming, synes jeg det er interessant å se litt på makroøkonomiske indikatorer som historisk sett har vært fornuftige å følge med på. Under tar jeg en gjennomgang av en del av disse.

The Yield Curve

Amerikansk 10-årsrente minus 2-årsrente – resesjoner er vist i grått: https://fred.stlouisfed.org/graph/?g=2YEc

Under nedgangen i høst var det mange som mente at vi kunne forvente en resesjon fordi vi fikk en invertert yield curve. Dette var nok ikke helt presist, siden det ikke var de riktige forholdene som ble invertert. Det forholdet som tidligere har vært veldig bra som indikator er at den amerikanske 2-årsrenten er høyere enn 10-årsrenten (vist som negativt tall i grafen over). Dette har slått til både før resesjonene på tidlig åttitall, tidlig nittitall, dotcom-boblen i 2001 og finanskrisen.

Det som er viktig å merke seg er derimot at inverteringen har kommet forholdsvis lenge før resesjonen var et faktum. For finanskrisen fikk vi en invertert yield curve flere år før krisen kom.

Så langt har ikke dette skjedd, så om vi skal bruke denne indikatoren så virker det ikke som det kommer noen resesjon på kort sikt. Derimot har den fungert såpass godt før at om vi får høyere 2-årsrenter enn 10-årsrenter, vil jeg nok seriøst vurdere å flytte noe mer penger ut av aksjer etter hvert.

Arbeidsledighet

Amerikansk arbeidsledighet: https://fred.stlouisfed.org/series/UNRATE/

Over ser vi arbeidsledigheten i USA de siste 60-70 årene. Det er tydelig at resesjoner har en kraftig innvirkning på arbeidsledigheten, men jeg synes det er vanskelig å argumentere for at lav arbeidsledighet er en god indikator for en resesjon. Her tror jeg det vi må snu det på hodet, og si at resesjoner og nedgangstid gjør at arbeidsledigheten stiger.

Mange argumenterer med at siden arbeidsledigheten er på det laveste den har vært på mange tiår, så kan det tyde på at resesjon er nært forestående. Jeg vil heller si at det er et tegn på at vi har hatt en oppgangstid som har vært lenger enn vi har sett på lang tid.

Shiller PE

Shiller PE: http://www.multpl.com/shiller-pe/

Shiller PE er en måte å måle kostnaden på aksjer basert på en inflasjonsjustert inntjening for siste ti år. Mange bruker dette som et argument for at vi har en resesjon i vente fordi vi er på et nivå vi kun har sett før resesjonen i 1929 og dotcom-boblen. Den har ikke vært like god til å indikere andre markedsnedganger og resesjoner.

Jeg mener Shiller PE gir et interessant bilde på prisingen i markedet, ved å vise at aksjer er høyt prisa for tiden. Det gjør at vi de neste 10-20 årene trolig ikke kan forvente like stor fremgang som vi har hatt i det siste. Det gjør nok at jeg er litt mer for forsiktig i å putte mye penger inn i brede indeksfond enn jeg ville vært for ti år siden. Men det stopper meg ikke fra å ha stor tro på gode, solide enkeltselskap.

Selskapsgjeld

Fra https://realinvestmentadvice.com/risks-are-rising-in-global-corporate-debt/

Noe jeg definitivt er bekymra for er gjeld, her representert ved selskapsgjeld. Mange selskaper har utrolig stor gjeld og gjeldsutgifter. Grafen over viser amerikansk selskapsgjeld som prosentdel av bruttonasjonalproduktet, og som vi ser er vi nesten på et nytt toppnivå. I tillegg til selskapsgjelden er både privat gjeld, usikra gjeld og belåning for å investere i aksjer en bekymring.

Også i Norge ser vi dette, hvor forbrukslånsveksten har vært formidabel de siste årene, og vi har fått mange nye banker som tjener store penger på dette. Vi har hatt historisk lave renter i lang tid, og mange som eier bolig i dag har aldri opplevd normale eller høye renter. Dette inkluderer meg, som kjøpte rekkehus for fem år siden og har siden hatt rente på rundt 2 %. Heldigvis tror jeg at vi har god margin og kan klare en tredobling av renta uten at vi må ta større grep.

Jeg er ikke nok økonom til å innse når eller hva som skjer når denne boblen popper, men jeg har tatt grep ved å investere minst mulig i selskaper med betydelig gjeld. Under er en liten video som beskriver denne boblen.

Høy rente

3-Month Treasury Bill: https://fred.stlouisfed.org/series/TB3MS

Denne grafen viser det vi kan kalle amerikansk pengemarkedsrente, altså kortvarig rente. Dette er ikke indikator i seg selv, men må sees i sammenheng med belåningen beskrevet i forrige punkt. Siden finanskrisen har det vært utrolig billig å låne penger, og rentene har vært tilsvarende null i lang tid. Nå har vi i det siste sett en oppgang, som kan få store konsekvenser for den gjeldstyngede økonomien.

Går renten videre oppover er sannsynligheten for at noen ikke klarer ut med rentene store, siden det gjerne skjer samtidig som folk også får høyere renteutgifter og bruker mindre penger. Dette går ut over selskapenes inntjening, og kan gi en resesjon.

Dessuten har det ikke vært attraktivt å investere i rentepapirer og obligasjoner de siste ti årene, som har gitt ekstra trykk på aksjeprisene. Om folk begynner å selge seg ned for å investere i rentepapirer med mer attraktiv kupong kan det blir trang i døra og mange som skal ut av aksjer raskt.

Buffett-indikatoren

Buffet Indicator: https://www.gurufocus.com/stock-market-valuations.php

Den siste grafen jeg ønsker å trekke fram er den såkalte Buffett-indikatoren. Dette er en graf som viser bruttonasjonalproduktet i forhold til prisingen av markedet. Buffett mener at det bør være en sammenheng mellom verdiskapningen i samfunnet og prissettingen på selskaper. Tidligere har det vært en god indikasjon på at vi nærmer oss en nedtur at markedsverdien på det amerikanske markedet (Wilshire Total Market) har gått forbli BNP. Nå er markedsverdien på omtrent 140 % av BNP, som tilsier at aksjemarkedet er betydelig overpriset.

Konklusjon

Det er mye meninger å finne når man undersøker temaet markedstiming, resesjonsfrykt og nedgangstider. Det meste jeg har lest tilsier at det er særs vanskelig å time markedet. Med tanke på at den langsiktige trenden er fremgang, kommer jeg fortsatt til å være hovedsaklig investert.

Når det er sagt, så styrer jeg nok mot verdiselskaper og bort fra vekstselskaper uten inntjening og fra selskaper med høy gjeld. Jeg tror disse klarer seg bedre gjennom tyngre tider. Men hovedfokuset mitt blir fortsatt på selskaper med god inntjening og vekst, helst med et solid konkurransefortrinn – inspirert hovedsaklig av Warren Buffett og Peter Lynch. Jeg vil komme tilbake med mine planer for totalportefølje ved en annen anledning.

S&P 500 for de siste 25 årene – Fra https://www.tradingview.com

Både Buffett-indikatoren og Shiller PE tilsier at markedet er dyrt i dag, og at vi kanskje ikke kan forvente den samme veksten det neste tiåret som i det foregående. Kanskje nærmer vi oss toppen nå, og vil stå stille som markedet gjorde fra 2000 og frem til 2012. Derfor er jeg forsiktig med å sette store beløp inn i markedet nå, og sprer det heller ut over noen måneder og år.

Hvis man var uheldig og satte inn store beløp i 2000, ville man ha gått 12 år før man var i null igjen. I tilfelle vi er på et nytt 2000/2008-nivå, velger jeg å ha en del tørt krutt i bakhånd fremover nå.