Nivåer av økonomisk frihet

6 nivå mot økonomisk frihet

Publisert 7. november 2019

Det å spare for å få økonomisk frihet, altså å kunne si opp jobben sin og leve av avkastningen på oppsparte midler er målet for mange av de mest kjente sparebloggerne våre. Jeg synes det er viktig å si at man også kan sette et lavere mål, og konkretiserer dette gjennom seks ulike mål man kan sette seg.

Lise fra Pengesnakk sparer over 60% av lønnen sin for å kunne leve av avkastningen om åtte år, og finansnerden setter av over 50% for å ha «fuck you-money» innen 12 år. For mange av oss føles det overveldende – kanskje umulig – å kunne spare over halvparten av lønnen sin hver måned. Derfor synes jeg det er viktig å påpeke at man også kan starte sin spareplan uten å ha som mål å bli mangemillionær innen ti år.

Min egen reise mot økonomisk frihet startet egentlig med å bygge opp en økonomisk buffer som gjorde at jeg taklet uforutsette utgifter. Etter å ha fått litt oppsparte midler har jeg det siste året blitt veldig interessert i å investere i enkeltaksjer, som gjør at jeg finner motivasjon til å spare mer.

1. Økonomisk kontroll

Det første og viktigste mener jeg er å få økonomisk kontroll. Det er to ting jeg legger i dette – betale ned alle dyre lån, og å bruke mindre enn man tjener.

Med dyre lån mener jeg kredittkort og forbrukslån. Har du dette mener jeg du bør kutte alle unødvendige kostnader, og få betalt det ned så fort som mulig. Jeg har ikke selv vært i denne situasjonen, hvor jeg har hatt forbrukslån. Jeg har sett luksusfellen, og vet at dette er en vanskelig situasjon for mange. Bloggen min vil nok ikke være til mye hjelp her, så om du er i denne situasjonen bør du trolig finne hjelp andre steder.

Det andre er å starte med sparing. Hvis du tjener mer enn du bruker, betyr det at du går i pluss, og sparer. Om sparingen går til å betale ned boligen din, på sparekonto eller i fond, er ikke så viktig. Det viktigste er at du er i gang.

Passer du på å ikke bruke mer enn du tjener, er du i gang med spareplanen. Prøv å spare 5-10% prosent av det du får utbetalt hver måned, og du vil trolig være en flinkere sparer enn de aller fleste. Allerede her bør du være stolt!

2. Økonomisk buffer

Når du har økonomisk kontroll, mener jeg det neste fornuftige steget er å bygge opp en økonomisk buffer. Dette skal være penger som du har tilgjengelig ved en uforutsett, større utgift. Jeg vil anbefale en buffer på 1-2 månedslønninger, mens andre kanskje vil anbefale å ha så mye som 3-4 månedslønninger.

Dette skal være penger som er lett tilgjengelig, og som du kan få ut innen kort tid. Jeg anbefaler en sparekonto med høy rente, eller rentefond med lav risiko.

Det jeg selv har valgt er å ha en månedslønn på sparekonto, og bruke resten på investeringer. Grunnen til dette er at jeg nå begynner å få en forholdsvis stor investeringsportefølje, og kan bruke kredittkort for å dekke uventa utgifter frem til jeg finner et passende verdipapir å selge.

Om man ønsker mindre risiko enn det jeg gjør, sett to månedslønninger på en høyrentekonto og to månedslønninger i et billig obligasjonsfond. For høyrentekontoen bør du velge en bank med god rente, som du kan finne hos Finansportalen. Som fond ville jeg anbefalt et fond som de siste årene har gitt minst 2%, f.eks. KLP Obligasjon 5 år eller KLP Kredittobligasjon.

Spar 5-10% i måneden og fordel de på 2-3 risikoklasser (sparekonto, obligasjonsfond og eventuelt globale indeksfond), så vil du ha en økonomisk buffer i løpet av noen få år. Sparing av 10% av lønnen vil gi deg en buffer på 2,5 månedslønninger på 2 år. Sparer du 5% vil det ta 4 år.

3. Økonomisk fleksibilitet

Har du kommet så langt at du har økonomisk kontroll og har spart deg opp en økonomisk buffer, kan du sove godt om natten uten å bekymre deg om økonomien. Nivåene fra herfra og opp er de som sparebloggerne har som mål.

Først ut er økonomisk fleksibilitet, og var mitt utgangspunkt. Økonomisk fleksibilitet er et subjektivt nivå, som du må definere litt selv, men tanken er at her skal dine oppsparte midler gi deg fleksibilitet i hverdagen som andre ikke har.

For min egen del handler det om å ha frihet til å kunne ta en måned eller to permisjon hvert år for å reise eller dyrke hobbyer, eller trappe ned jobben til 80% for å være mer hjemme med familien. For å gjøre dette uten å gå ned i forbruk, er jeg nødt til å tjene minst en månedslønn hvert år passivt. Dette betyr for min del rundt 45 000 kroner i året, siden jeg også må skatte av dette.

Den enkleste måten å gjøre dette på er å passe på at jeg sparer ca 45 000 kroner i året, og dermed bruke dette til å gi meg økonomisk fleksibilitet. Men jeg ønsker jo også å bygge investingsporteføljen videre, og nå neste nivå av økonomisk frihet. Derfor må jeg opparbeide meg en investeringsportefølje på 25 ganger dette beløpet, som blir omtrent 1.1 millioner.

Årsaken til at jeg ganger det årlige beløpet med 25, er at dette gjør at 4% av sparemålet er det jeg trenger hvert år. Historisk avkastning i aksjemarkedet viser at man kan regne med ca 4 % avkastning hvert år i snitt etter inflasjon, og at man dermed kan ta ut dette uten at det går utover fremtidig avkastning. Noe av det samme som handlings-regelen for oljefondet sier, selv om den riktignok er justert ned til 3% nå.

Dette er jo faktisk innenfor rekkevidde, og jeg har bare to år etter å ha startet med spareplanen for alvor allerede halvveis. Med en tilsvarende sparerate som jeg har hatt det siste året kan jeg få økonomisk fleksibilitet innen jeg er 40 år.

4. Økonomisk sikkerhet

Mens økonomisk fleksibilitet gir meg muligheter til å trappe ned på arbeidet frivillig handler økonomisk sikkerhet om hva som skjer hvis man blir tvunget til å trappe ned. Hva skjer hvis jeg blir ufør, eller av andre årsaker mister jobben?

Det er nok skremmende historier i media om hvor lite mange har å rutte med i denne situasjonen. En mulighet for oss som er i jobb er å tegne uføreforsikring, og det kan godt være et fornuftig valg om man vil ha den tryggheten.

Om man ønsker å sette opp en spareplan for økonomisk sikkerhet, så handler det om å finne det beløpet som man føler man trenger til det absolutt nødvendigste. For min del handler dette om å ha et sted å bo, mat på bordet, klær, varme, kollektivtransport etc.

Hvis jeg tenker at jeg får utbetalt minst 10 000 kroner i måneden fra det offentlige i en slik situasjon, tenker jeg at jeg iallefall ønsker å ha 25 000 kroner før skatt hver måned. Det betyr at jeg må tjene 15 000 kroner i måneden fra investeringsporteføljen. Ved å gange dette med 12 (måneder) og 25 gir dette 4.5 millioner.

Om ditt mål er å spare til økonomisk sikkerhet, så setter du opp en plan over det minste du kan klare deg med hver måned, og ganger med 12 og 25. Det bør da være ditt sparemål.

5. Økonomisk uavhengighet

Nå kommer vi til nivåene som de fleste i FIRE-bevegelsen strekker seg mot, og først ut er det jeg kaller økonomisk uavhengighet. Det jeg legger i uavhengighet er å kunne si opp jobben og leve som man selv vil, dog nøysomt. Det er som økonomisk sikkerhet, bortsett fra at du selv også må tjene det som du der beregner kommer fra staten.

Dine passive inntekter må dekke opp utgiftene dine, og du er økonomisk uavhengig. Dette vil være særs subjektivt beløp, som du selv må beregne. For noen vil drømmen være å reise til Bahamas og surfe på bølgene, mens andre kanskje vil drømme om å flytte på hytta.

For de to bloggerne jeg nevnte i starten av innlegget, så har Pengesnakk-Lise et mål på 3,75 millioner kroner, mens finansnerden har et mål på mellom 6,25 og 6,9 millioner kroner.

For min egen del handler det om å ha omtrent den livsstilen jeg har i dag, men fortsatt leve nøysomt. Siden jeg ikke lenger må spare når jeg er økonomisk uavhengig, beregner jeg at jeg må ta ut ca 30 000 kroner pr måned fra investeringene før skatt. Dette gir et sparemål på 9 millioner kroner.

6. Økonomisk frihet

Det siste nivået kaller jeg økonomisk frihet, og det handler om at jeg skal kunne ta ut like mye fra investeringene mine som jeg tjener i dag. Siden jeg i dag tjener rundt 45 000 kroner (før skatt) per måned, gir det et sparemål på 13.5 millioner.

Det er ikke mye som skiller økonomisk frihet og økonomisk uavhengighet i denne oversikten min, men slik jeg ser det vil økonomisk frihet gi det mulighet til å leve med det forbruket du har før du starter veien mot sparemålet. Hvis jeg vinner 14 millioner kroner i lotto, vil jeg altså være økonomisk fri, og kunne si opp jobben og leve som før jeg begynte å spare for alvor.

Økonomisk uavhengighet derimot gjør at jeg er uavhengig fra jobben, og har det som finansnerden kaller «fuck you-money». Jeg kan si opp på dagen, og fortsatt klare meg fint, selv om jeg kanskje trolig må trappe ned litt.

For min egen del er målet mitt å bli økonomisk uavhengig, og jeg kommer tilbake til hvordan jeg har planlagt å bli det.

Hvilket nivå sparer du mot, og hvilket beløp er ditt sparemål?

Foto i toppen av Jukan Tateisi (Unsplash)

1 kommentar

Avatar for Spareplan.noAksjerogFondssparing ():

Som de fleste så tror jeg nok det ultimalet målet er å komme opp til nivå 6 (økonomisk frihet), men er fonøyd om jeg klarer å bli økonomisk uavhengig. Per dags dato vil jeg si at jeg befinner meg på nivå 4.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*

(Vises ikke, kun for gravatar) *