Porteføljen blir ikke bygd på en dag

Det er en del momenter som er fornuftige å tenke gjennom når man skal skal bygge sin langsiktige spareportefølje. Hvor lang tidshorisont og hvor avhengig man er av pengene er to av faktorene som spiller inn. Men en portefølje blir som sagt ikke til på en dag, hverken planen eller den faktiske sammensetninga. Dette er mitt første utkast til en overordnet porteføljestrategi.

Tidshorisont

Min investeringshorisont er langsiktig, meget langsiktig. Vi har kjøpt rekkehus, vi har bil og trolig gjort de store investeringene som er vanlig å gjøre i løpet av livet. Med mindre vi om noen år ønsker å kjøpe et større eller dyrere hus betyr det at jeg trolig ikke er avhengig av disse oppsparte midlene før jeg blir pensjonist eller noe uforutsett inntreffer.

Faktisk så er jeg ikke avhengig av det for pensjon heller, fordi vi i Norge har grunnleggende pensjon for alle, pluss at jeg har innskuddspensjon gjennom arbeidsgiveren.

Det at jeg har en lang tidshorisont påvirker hvordan jeg bygger opp porteføljen min, og gjør at jeg tar gjerne tar litt større risiko om det betyr at jeg kan få større avkastning. Jeg har ikke noe problem med at porteføljen kan falle 30-50%, så lenge jeg på lang sikt, altså 20-30 år, sitter igjen med en god årlig avkastning.

Hvis jeg ikke hadde bodd i egen bolig, eller hatt andre planer i nær fremtid, så ville jeg nok valgt en større renteandel i porteføljen min. BSU er jo altså en spareform som er naturlig å makse ut hvis man har muligheten for det (jeg har blitt for gammel).

Siden jeg har så lang horisont og aksepterer risikoen med det, så vil aksjeandelen i investeringsporteføljen min være veldig stor, og jeg vil ikke ha mye i obligasjoner og andre rentepapirer som har forventa avkastning under aksjer.

Bolig

Den største investeringen vår vil være boligen, slik som de aller fleste andre nordmenn. Den ble kjøpt for fem år siden, og har siden da hatt en teoretisk verdistigning på 800 000 kr i følge DnB sine estimater. Her må vi selvsagt trekke fra en del oppussings- og vedlikeholdskostnader. Vi har nå et boliglån på omtrent 60% av boligens verdi.

Vi betaler mellom 7000 og 8000 kroner i avdrag hver måned, som da er den viktigste sparemetoden vår, hvis vi regner nedbetaling av lån som sparing. Jeg synes det er naturlig å gjøre det, siden alternativet hadde vært å leie, som ville gitt utgifter på nivå omtrent med rentekostnader, vedlikehold og oppussing.

Pensjon

Det viktigste bidraget til pensjonen min i fremtiden er alderspensjon fra folketrygden. I tillegg jobber jeg i det private og har innskuddspensjon gjennom arbeidsgiver. Her har jeg valgt ekstra offensiv spareprofil hos Storebrand (maksimal aksjeandel), og kommer nok til å holde den slik til jeg blir pensjonist. Det er vel et tips jeg vil gi til alle – ikke noe vits i å sitte med noen renteandel i pensjonsporteføljen når man mange tiår igjen til pensjonsalderen.

Den siste komponenten i pensjonssparinga mi er individuell pensjonssparing (IPS). Dette er egen sparing hvor du får en skatteutsettelse med forbehold om at du ikke får begynne ta ut pengene før du er blitt minst 62 år.

Her har jeg delt opp IPS-porteføljen i tre deler, hvor alt er basert på at det er langsiktig sparing. Den største delen er Nordnet Smart 15, som er et nytt produkt fra Nordnet. Målet her er at det skal gi bedre avkastning enn en enkel investering i et indeksfond. På sikt kan det hende jeg flytter noe av dette over på en globalt indeksfond, men jeg liker å ha litt mindre nedside akkurat nå når jeg synes aksjemarkedene ser dyre ut.

Den andre komponenten er langsiktige fond for sektorer eller land, hvor jeg kjøper fond eller ETFer som jeg mener kan gi meravkastning på lang sikt. Akkurat nå har jeg to ETFer, et eksponert mot helse og et mot AI og automatisering. Siden jeg setter inn en del i IPS hvert år for å få skattefradrag, vil jeg trolig utvide antallet fond i fremtiden.

Den siste komponenten er langsiktige enkeltaksjer. Jeg eier ingen i dag, men vil trolig kjøpe i løpet av året. Her vil jeg plukke aksjer på samme måte som for alfaporteføljen, men ha et enda større fokus på vekst og sektor, som gjør at verdien forhåpentligvis kan øke i mange år.

Penger og andre verdier

Jeg ønsker til enhver tid å ha noe penger som ikke er investert. Som jeg skrev for en stund siden, har jeg valgt å øke denne delen nå som aksjemarkedet virker veldig dyrt. Det betyr IKKE at jeg selger meg ned i aksjene jeg eier i dag, men at jeg setter nye penger på sparekonto i stedet for å sende de inn i aksjemarkedet.

Det kan selvsagt argumenteres for at dette er et forsøk på å «time» markedet, og det er jo til en viss grad riktig. Valget mitt om å ikke investere alle penger jeg har mulighet til å investere kontinuerlig er på en måte å prøve å time markedet, men jeg selger meg ikke ned når jeg først har investert.

Finner jeg gode kjøpskandidater for enkeltaksjer eller en sektor eller land som ser rimelig ut, investerer jeg i de. På den måten håper jeg at jeg får en naturlig stopp i investeringene når jeg ikke finner gode aktiva å plassere pengene i.

Disse pengene har jeg fordelt mellom en høyrentekonto, per nå hos Bank Norwegian, sparekonto hos Nordnet og noen aktivaklasser som Bitcoin og gull. Dette gjennom ETFer i Nordnet. Merk at sparingen i Bitcoin og gull utgjør omtrent 2-3% av den totale Nordnet-porteføljen min. På sikt ønsker jeg også å legge litt penger i f.eks. råvarer eller hedgefond.

Disse verdiene ser jeg ikke på som investeringer, og målet er ikke å øke verdien, men at den skal klare seg så godt som mulig opp mot inflasjonen. Hvor stor del av den frie kapitalen jeg ønsker å ha i penger varierer nok, men maksimalt 20-30%, og minst en månedslønn. Av dette igjen blir kanskje 10-20 % satt i råvarer og krypto, mens resten fordeles på sparekonto og kortsiktige rentepapirer. Penger flyter fra denne inn i investeringsporteføljen, men ikke tilbake.

Investeringsportefølje

Så kommer vi til den mest spennende delen, investeringsporteføljen. Jeg har som sagt lang sparehorisont og ingen direkte avhengighet til disse pengene per nå, så jeg tar en forholdsvis høy risiko. Jeg har for eksempel 90% aksjeandel, og kun 10% rentepapirer – alt i høyrente. Jeg har også en stor del enkeltaksjer med 50%.

For å ta enkeltaksjene først, så er dette delt opp i to. Alfaporteføljen står for 40%, og er mulig å følge tett her på bloggen. I tillegg ønsker jeg 10 % langsiktige aksjer, som jeg kaller utbytteaksjer. I praksis bryr jeg meg ikke om de betaler ut utbytte, men jeg bruker samme rammeverk for utvelgelsen som i alfaporteføljen. I tillegg ønsker jeg at de skal være large cap, og de skal ha vært profitable i mange år. Det er ikke sikkert jeg finner slik aksjer til enhver tid, og da vil jeg heller ikke kjøpe. Planen er at når disse er kjøpt, skal jeg sitte med de til evig tid.

Andelen indeksfond er forholdsvis liten på 20%, og jeg gir denne også litt ekstra risiko ved at jeg som en del av indeksporteføljen har overvekt mot fremvoksende markeder og small cap-selskaper. Det gir større svingninger, men forhåpentligvis større avkasting på lang sikt enn et rent indeksfond.

I tillegg planlegger jeg å sette 10% i enkeltsektorer eller land, som for IPS-sparingen. Siden IPS-kontoen har noen begrensinger på hvilke ETFer det er mulig å investere i (kun EU/EØS ser det ut til?) så vil jeg i investeringsporteføljen fokusere på sektorer jeg ikke får dekt opp der. Per nå har jeg ingen, men vurderer fond for bilprodusenter (CARZ) og kinesiske teknologiselskap (CQQQ).

Jeg ønsker å ha 10 % i eiendom, som da er børsnotert eiendom. I utgangspunktet kommer jeg til å kjøpe REIT indeksfond fra Vanguard, så får jeg se om jeg setter meg mer inn i det på sikt og utvider dette.

Rentedelen er også på 10%, men vil være fokusert på high yield, altså høyrente. De neste årene tenker jeg å fordele dette på norsk høyrentefond, høyrentefond for fremvoksende markeder og andre amerikanske høyrentefond. Dette er fond som forhåpentligvis vil gi minst 5% avkastning på sikt, altså godt over vanlige obligasjonsfond. Jeg har ingen penger i renter per nå.

Porteføljen blir ikke bygd på en dag

Det å bygge porteføljen som er beskrevet over er i gang, og jeg håper at jeg i løpet av året har en som er tilsvarer planen over forholdsvis godt. Jeg kommer til å dele alle porteføljene mine på shareville, så det er bare å se der for å se hvordan det utvikler seg.

Hvordan porteføljen ser ut om et år eller to vet jeg ikke, og jeg vil nok ta en revisjon av den totale porteføljestrukturen min også regelmessig. Om jeg kommer til å gjøre større rebalanseringer har jeg ikke helt bestemt meg for enda.

Jeg kommer til å gå nærmere inn på aktivaklassene her etter hvert som jeg får fordypet meg i det. Både de forskjellige aksjetypene i investeringeporteføljen, hedgemulighetene med råvarer, hvor det er mest fornuftig å spare kortsiktig og kanskje litt om kryptovaluta.

Kanskje er denne planen litt for detaljert for en såpass liten investeringsportefølje som jeg har nå (noen hundre tusen), men jeg synes det er nyttig å få skrevet ned tankene mine slik at jeg i fremtiden kan lese litt av argumentasjonen for hvorfor jeg tok valgene jeg gjorde. Porteføljen blir bygd og revurdert helt til jeg avslutter min spareplan, og det blir nok ikke med det først.