Nordnets nye prismodell for fond

Publisert 21. juni 2020
Reklame: Denne artikkelen inneholder lenker som gjør at jeg får provisjon fra annonsøren.

Denne uken lanserte Nordnet sin nye prismodell for fond, hvor de tilbakebetaler returprovisjon for fond og i stedet innfører en flat plattformavgift. Her vil jeg gå litt gjennom hva dette innebærer for meg, og hvilke valg jeg tar fremover.

Sbanken var først ut med å tilbakebetale returprovisjon til kundene sine, og innførte sitt system i fjor høst. Nordnet lovet å komme med et svar, og det er altså kommet nå. De har lagt ut et blogginnlegg om det, og beskrevet det i mer detalj under hovedsiden.

Dyrere indeksfond

Det mest overraskende er at de har satt en flat avgift på 0,30% (for de under 500 000 kroner) på verdier investert i fond, noe som gjør at de billige indeksfondene blir i praksis dyrere. Dette vil nok skuffe mange av sparerne som setter sine månedlige sparekroner inn på et indeksfond.

Da Sbanken innførte tilsvarende avgift, skilte de mellom indeksfond og aktive fond, hvor indeksfond fikk en lavere pris på kun 0,06%. Dette gjorde at de klarte å reklamere med at de hadde de billigste globale indeksfondene i Norge.

Jeg synes Nordnet sitt system med en lik avgift på alle typer fond er det mest rettferdige, siden det for Nordnet og Sbanken ikke har noe å si for kostnadene deres om et fond er et indeksfond eller et aktivt fond. Sbanken har i dag et insentiv til å selge oss aktive fond fremfor indeksfond, som går mot hele intensjonen med denne regelen i MiFID II-regelverket slik jeg har forstått det. Hele poenget med å fjerne returprovisjonen var å hindre meglerhusene i å ha slike insentiver.

Når det er sagt har jeg ikke sett noe fra offentlige myndigheter som sier at det Sbanken har gjort ikke er lov, så Nordnet kunne nok kommet unna med samme ordning. Jeg har forståelse for at mange indeksfond-sparere er skuffet over det som kom fra Nordnet i dag.

Eksempel på prisendringer

KLP AksjeGlobal Indeks V er fondet jeg gjør det meste av indekssparingen min i nettopp fordi det er billigste, og derfor det jeg vil se litt nærmere på. Det investerer i hele verden, men ikke i fremvoksende økonomier. Prisen på dette fondet er 0,18%, hvorav halvparten er returprovisjon. Nordnet har lagt ut en oversikt over nye og gamle priser for alle fond, som viser at ny pris for de under 500 000 kroner er 0,39%.

Hvis man har 500 000 kroner totalt investert i fond vil det altså koste 1050 kroner ekstra per år fremover, eller 0,21%. Dette er ikke en kjempesum, men 1000 kroner i året er et betydelig beløp. Det er viktig å påpeke at dette er i verste tilfelle, siden plattformavgiften reduseres til 0,25% om man har over 500 000 kroner i fond totalt, på tvers av alle kontotyper.

For aktive fond så er dette gode nyheter, og for eksempel DNB Teknologi går ned i pris fra 1,5% til 1,35%. Et annet spennende teknologifond, BGF Next Generation Technology går fra 1,5% til 1,05%, altså en reduksjon på 0,45%. Dette er de to mest populære fondene i følge Shareville, som viser at aktive fond er en viktig del av Nordnetkundenes porteføljer.

Nordnets egne fond

Nordnet har hatt indeksfond for de nordiske markedene i flere år, og disse har til nå vært helt uten forvaltningsavgift. Det fortsetter, men man må betale plattformavgiften slik at avgiften i praksis blir 0,30% per år.

Det som er veldig spennende, er at de også skal innføre nye indeksfond – for USA, Europa, Fremvoksende markeder og Verden. Dette kan bli et veldig bra alternativ for de som ser etter alternativer til KLP AksjeGlobal Indeks V eller DnB Global som er de to billigste globale indeksfondene.

Det er ikke kjent hvordan disse indeksfondene vil bli forvaltet, altså at de tar Kron sin metode med å kjøpe ETFer, eller om de investerer direkte. Jeg vil nok sitte på gjerdet frem til det blir kjent hvordan forvaltningen er i praksis, f.eks. at de gjør som deres norske indeksfond, hvor de tar en mindre del av indeksen.

Sparing i ETFer og enkeltaksjer

Plattformavgiften gjelder kun fond, og vil ikke påvirke ETFer og aksjer. Siden jeg har blitt veldig interessert i å forsøke å plukke enkeltaksjer, er det en forholdsvis liten del av min egen spareportefølje jeg har i indeksfond. Jeg vil nok kanskje benytte sjansen til å ta resten av pengene ut fra indeksfond og putte det i enten enkeltaksjer eller andre typer verdipapirer.

Når det gjelder sparing til barn, så har jeg dette i indeksfond, og må vurdere alternativer. En opplagt mulighet er å kjøpe de nye indeksfondene til Nordnet, men det må jeg se an litt hvordan de blir forvaltet først.

Et annet alternativ er å bytte ut sparing i fond med tilsvarende ETFer. Som et alternativ til et globalt aksjefond så har jeg funnet disse kandidatene som støtter månedlig spareavtale:

  • iShares Core MSCI World, kostnad: 0,20%
  • iShares Edge MSCI World Minimum Volatility, kostnad: 0,30%
  • Xtrackers MSCI World, kostnad: 0,19%
  • Lyxor Core MSCI World, kostnad: 0,12%
  • iShares MSCI World SRI, kostnad: 0,20%

Alle disse ETFene kommer godt ut kostnadsmessig, og spesielt Lyxor Core MSCI World ser bra ut. Det er billigst, og har i tillegg en pris på under 10 euro per aksje. Dette er viktig fordi med ETFer kan man kun handle hele andeler, ikke et vilkårlig beløp slik man kan med fond. Slik jeg har forstått det vil den automatiske sparingen akseptere +/- 10% av månedsbeløpet, så lenge det er nok penger på kontoen. Enkelte av de ETFene jeg listet opp over har en pris på opp mot 60 euro, og vil derfor ikke kjøpes med sparebeløp på 500 kroner.

Lyxor Core MSCI World ser derfor ut som et veldig godt alternativ for barnesparingen, og kanskje mine langsiktige spareavtaler også. Jeg liker muligheten ETFer gir for å få en kjøps-/salgskurs, i stedet for å måtte vente en dag eller to for å se hva det ble kjøpt eller solgt for.

En bakdel er valutakostnaden, spesielt siden jeg gjerne benytter indeksporteføljen for å vekte meg opp og ned i markedet. Et kjøp og salg av euro gir en merkostnad på 0,50%, som betyr at hvis jeg gjør slike justeringer ofte kan det fort være bedre å sitte i Nordnets egne globale indeksfond. Valutakonto på ASK og Investeringkonto Zero er en våt drøm, men jeg ser egentlig ikke for meg at det er noe som vil komme noen gang.

Alternative leverandører

Ett opplagt alternativ er å gå til kilden selv, f.eks. KLP. Der er det fortsatt mulig å få KLP AksjeGlobal Indeks til 0,18%. Det er det også hos Sbanken og trolig flere andre banker. Det er også mulig å spare i DNB Global Indeks hos DNB for 0,20%.

Jeg har det siste året brukt spareappen/spareroboten Kron for å spare i indeksfond, og vil nok også vurdere å trappe opp dette. De har et globalt indeksfond som inkluderer fremvoksende markeder for 0,24%, som er det billigste fondet jeg har funnet for dette. KLP sitt globale indeksfond som inkluderer fremvoksende markeder, KLP AksjeVerden Indeks, koster til sammenligning 0,25%

Jeg kommer med en full anmeldelse av Kron senere i sommer, men kan absolutt anbefale å prøve det ut. Det de gjør er å kjøpe rimelige ETFer fra iShares og Lyxor for å bygge opp en indeksfond, og legger på toppen 0,15% som kan sammenlignes med en plattformavgift.

Konklusjon

Konklusjonen er vel at jeg ikke blir noe skadelidende pga disse endringene, og kanskje kan komme godt ut av det. Jeg har vært interessert i å kjøpe noen flere aktive fond blant annet BGF Next Generation Technology og First Norden Fokus, som begge blir billigere for meg nå. Dagens plasseringer i indeksfond kan jeg trolig få plassert i ETFer eller Nordnets egne indeksfond, som beskrevet tidligere.

Bortsett fra litt månedlig sparing i Kron, kommer jeg nok ikke til å flytte noen penger ut av Nordnet. Jeg er blitt for glad i muligheten for belåning, og endringene fra superlånet til dagens låneordning slo veldig bra ut for min del.

Jeg er absolutt spent på hva andre tenker rundt endringene, jeg kan se for meg at de som har store verdier i rene indeksfond nå vil se seg om etter andre muligheter. Selv tror jeg et bytte over til ETFer vil være et godt alternativ.

5 kommentarer

Avatar for Spareplan.noKigen ():

Veldig bra innlegg. Selv har jeg bare 15K plassert i aksjefond. Så disse blir innløst ila. sommeren. Disse er på IPS, og pengene blir brukt til å øke beløpet jeg bruker på aksjekjøp, fra 7-8K til 9-10K.
«Verre» er det med fru Kigen sine porteføljer. Der er det veldig mye indeksfond, på IPS-kontoen (120K). Og jeg har allerede begynt salgsprosessen, selger 10% hver uke fremover.
Har derfor endret den månedlige sparinga også. Opp fra ca. 1500,- til 15 000,-.
Der fordeler jeg med knapt 50% på Lyxor (som du nevner), knapt 40% på IUSA og ca. 12% på IS3N.
Alle 3 under 0,2% i gebyr.
Så får jeg vurdere, og eventuelt endre etterhvert.

Avatar for Spareplan.noThe Bean ():

Hei
Fint innlegg. Likevel vil jeg som hovedsakelig indeks-investor nyansere denne setningen din:
«Sbanken har i dag et insentiv til å selge oss aktive fond fremfor indeksfond, som går mot hele intensjonen med denne regelen i MiFID II-regelverket slik jeg har forstått det.»

Det er da virkelig en bagatell, og ikke det som er viktig. Vi klarer da virkelig å motstå det hypotetiske insentivet Sbanken måtte ha. Jeg tar ikke mot råd fra Sbanken, og man får heller ikke råd fra Sbanken hvis man velger 0,06%-modellen. Da må man velge en dyrere plattformavgift. Og dermed har Sbanken klart å unngå denne hypotetiske insentiv-svisen 😉
Det viktige er at Sbanken har gitt OSS et insentiv til å velge dem ved å kutte prisene, og å velge indeks foran aktive fond. De hjelper oss til å velge indeks, som empirien sier at er best.

Eneste forbedringen jeg ser er at Alfred Berg Gambak nå er billigere hos Nordnet enn hos Sbanken. Jeg hadde en liten andel (ca 5%) av dette fondet på ASK-en min. Dette er nå solgt slik at jeg kunne overføre hele ASK-beløpet til KLP. Hos KLP kan man jo ikke ha andre fond enn KLP sine egne. Men siden jeg har en liten IPA så vurderer jeg å bytte innholdet i IPA’en fra KLP AksjeGlobal IndeksV til Alfred Berg Gambak, slik at jeg får beholde mitt lille aktive bet på Gambak. (Så får jeg heller bite i det sure eplet at jeg får kostnad med først å selge Gambak i ASK for deretter å kjøpe den tilbake i IPA).
Hva tror du om den løsningen? Eller fins det en lurere løsning?

    Avatar for Spareplan.noSpareplan.no ():

    Jeg skal være den første til å tilstå at jeg ikke har satt meg inn i MiFID II-regelverket. Slik jeg har tolket det som er blitt skrevet om det så er det ønskelig både fra Finanstilsynet og andre myndigheter å unngå at alt som kan gjøre at de har et incentiv til å velge noen fond over andre (f.eks. forskjellige plattformavgifter pr type fond).

    Jeg vet ikke hvordan Sbanken definerer et indeksfond, men jeg synes det er vanskelig å sette en klar grense mellom indeksfond og aktivt forvalta fond. Ut fra det jeg kan se hos Sbanken så er Storebrand Global ESG A og KLP AksjeGlobal Flerfaktor II definert som indeksfond. Dette er fond som både har faktorstrategier og som ekskluderer store mengder aksjer. Det er helt sikkert bra å få så mange som mulig over på indeksfond, men for Sbanken er det fortsatt sånn at de som eier aktive fond betaler for de som eier indeksfond nå.

    Angående flytting til KLP og mulighetene i Individuell Pensjonsavtale aner jeg ikke noe om dette, så det kan jeg ikke uttale meg om. 🙂

Avatar for Spareplan.noTor ():

Sparer til barn i KLP AksjeGlobal Indeks V hos Nordnet, nettopp startet med å sette inn barnetrygden og planlegger å gjøre dette de neste 18 årene månedlig.
Med et lite beløp i ASK hos Nordnet, bør jeg fortsette å spare hos Nordnet eller opprette konto hos feks Sbanken for å spare i samme fond der?

    Avatar for Spareplan.noSpareplan.no ():

    Vil ikke komme med anbefalinger, men kan fortelle hva jeg vil gjøre. Jeg skal se hvordan de nye indeksfondene til Nordnet er bygd opp, og om de ser bra ut så kommer jeg til å bytte over til de. Med «ser bra ut» så mener jeg en oppbygning som jeg forventer å følge indeksen nært.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*

(Vises ikke, kun for gravatar) *