Ikke stol blindt på utbyttet

Utbytteinvestering, og da spesielt DGI (Dividend Growth Investing), er en populær strategi blant mange investorer, og jeg skjønner fascinasjonen med det. Jeg har startet min egen utbytteportefølje, men da uten det samme fokuset, og vil argumentere litt for hvorfor her.

Utbytte og utbyttegrad

Først kan vi ta litt definisjoner. Utbytte er penger som selskapet betaler ut til sine eiere, en eller flere ganger i året. Det er styret som fastsetter om selskapet skal betale ut et utbytte og størrelsen på det. Det blir fastsatt en dato hvor aksjen handles uten utbytte, og hvis du eier aksjen natten før dette vil du få utbetalt utbytte fra selskapet noen dager eller uker etter.

Videre har vi «yield» eller utbyttegrad som sier hvor stor del av prisen på aksjen som betales ut som utbytte. Hvis en aksje koster 100 kroner og betaler et årlig utbytte på 5 kroner, vil den få en yield på 5%. Det naturlige er at aksjen vil falle fra 100 kroner til 95 kroner den dagen aksjen handles «ex-utbytte».

I USA har mange aksjer begynt å fokusere på at de aldri skal senke utbyttet, siden det gjerne er mange investorer som baserer seg på å få utbetalt utbytte. Dette gjelder også i perioder hvor selskapet kanskje hadde hatt bedre av å beholdt utbyttet for å investere i eget selskap eller nedbetale gjeld.

I Norge er det ikke like vanlig å fokusere så mye på en stabil utbytteutbetaling, men vi ser også her at det blir vanligere og vanligere å enten holde utbyttet stabilt eller øke det. Også i vanskeligere tider hvor selskapet egentlig ikke har råd til det.

Utbetalingsgrad

Det fører oss inn til det neste viktige tallet for en utbytteaksje, nemlig utbetalingsgrad eller «payout ratio». Dette er et forholdstall mellom hvor mye penger selskapet tjener og hvor mye det betaler ut i utbytte. Et selskap som tjener 8 kroner per aksje og betaler ut 4 kroner per aksje i utbytte vil ha en utbetalingsgrad på 50%. Selskapet har da 50% av overskuddet til å investere i seg selv, og betaler investorene den andre 50%-delen som de kan gjøre som de vil med.

Det vi ser mer og mer av er at selskaper har en utbetalingsgrad på over 100%, som vil si at de betaler ut mer utbytte enn de tjener. Dette må de enten ta av kontantbeholdningen eller låne – det siste gjerne et dårlig valg for bedriften.

Mange nye investorer ser på aksjer med høy utbyttegrad, og stiller aksjene opp mot hverandre basert på dette. En aksje med utbyttegrad på 7% er ikke nødvendigvis en bedre investering enn en aksje med utbyttegrad på 3%. Strategien Dogs of the Dow handler om å kjøpe de 10 aksjene med høyest utbyttegrad på Dow Jones-indeksen, og rebalansere hvert år.

Dividend Growth Investing

Den mer moderne DGI-strategien handler om å finne aksjer som stabilt øker utbyttet sitt, og man ser da gjerne på antall år med utbyttevekst og hvor stor utbytteveksten er. En typisk aksje som er populær blant DGI-investorer er Johnson & Johnson. Den har et utbyttegrad på 3%, og har økt utbyttet sitt i 56 år.

Som en langsiktig investor mener jeg at utbytter egentlig ikke har noe å si. Med mindre du har behov for utbyttet utbetalt for å dekke de daglige eller månedlige utgiftene, har du ikke behov for det. Mange blir dratt mot utbytteaksjer på grunn av at det oppfattes som «sikre penger», mens det i mange tilfeller ikke er noe sikrere enn annen avkastning fra aksjer. Stabile utbytteaksjer har vist seg å falle mindre i en resesjon, men da er vi i gang med å forsøke å time markedet.

Det du i praksis gjør når du fokuserer på utbytteaksjer uten å ha behov for utbyttet, er å si at du er flinkere til å investere pengene enn selskapet selv. Du som langsiktig investor er interessert i å få best mulig avkastning på pengene dine, og skal i bunn og grunn ikke bry deg om det kommer fra verdiøkning på aksjen eller utbytte.

Min utbytteportefølje

Her har jeg altså ikke tro på at utbytteaksjer har noe for seg, og så skal jeg starte min egen utbytteportefølje – hvordan kan det ha seg?

Hovedtesen min er at en investor fortsatt må se på fundamentalverdien til selskapet, og vurdere om verdien på selskapet er betydelig høyere enn prisen på selskapet – også som en utbytteaksje. En del av aksjene jeg finner i min leting etter undervurderte aksjer har høyt utbytte, og det er disse jeg nå ønsker å ha i en utbytteportefølje. En fordel med utbytteaksjer er at det kan være litt enklere å estimere en fundamentalverdi, siden de gjerne er ferdige med den kraftigste veksten.

I motsetning til alfaporteføljen hvor jeg kjøper og selger basert på fundamentalverdien jeg kommer frem til, vil utbytteporteføljen primært være en «kjøp og hold»-portefølje. Siden aksjene betaler et betydelig utbytte (normalt minst 4-5%) for å komme inn i utbytteporteføljen, så har trolig ikke aksjen så stort vekstpotensiale og verdiøkningspotensiale.

Min teori er nemlig at det er en type aksjer som gjør seg godt som utbytteaksjer – selskaper som ikke vokser eller vokser sakte men tjener godt med penger. Slike selskaper vil ikke kunne investere i seg selv, enten frivillig eller ufrivillig, og betaler derfor av overskuddet ut til investorene.

Så langt har jeg en slik aksje i porteføljen, raffineriselskapet PBF Energy. Etter å ha falt mye siden jeg kjøpte de første gang så har de nå nådd en utbyttegrad på 5,5% og kvalifiserer derfor til utbytteporteføljen.

Jeg bruker altså samme analyse for å finne gode utbytteaksjer som jeg gjør for å finne mer kortvarige investeringer til alfaporteføljen. Siden jeg baserer mine investeringer på en verdifokusert analyse, skal jeg kanskje kalle dette DVI – dividend value investing?

Jeg håper å kunne bygge opp porteføljen over tid, men vil nok bruke en del tid på å finne de riktige selskapene. For denne porteføljen vil jeg nok ikke rapportere så ofte, men det vil være mulig å følge den på shareville. Merk at jeg også har REIT-ETFer og rentepapirer på denne kontoen, som jeg synes passer naturlig inn i en utbytteportefølje. I tillegg kan jeg komme til å kjøpe langsiktige investeringer som Berkshire Hathaway eller ETFer som ikke kan handles på aksjesparekonto.

Hvilke kriterier bruker du for å finne gode utbytteaksjer, og har det egentlig noe å si om avkastningen din kommer som verdiøkning eller utbytte?

Foto i toppen av Markus Spiske (Unsplash)