Regnskap og budsjett for oversikt

Budsjett og regnskap er veldig nyttige verktøy for å få oversikt over familieøkonomien, og krever ikke nødvendigvis så mye arbeid som mange tror. Her går jeg gjennom hvordan vi har valgt å gjøre det, for å vise at dette ikke er redskap kun for de som her fanget i Luksusfellen.

Vårt system for felles økonomi

Først må jeg gå litt gjennom hvordan vi gjør det økonomisk, siden det er viktig for hvordan vi har valgt å sette opp kontoer og planlegge økonomien. Vi er to voksne og et barn i barnehagealder. Vi har i praksis en felles økonomi, hvor budsjettet er et viktig verktøy.

Alt av felles utgifter både til bolig, mat, bil og dagligvarer deler vi mellom oss, men vi deler det slik at vi begge sitter igjen med omtrent en lik andel som vi bruker slik vi selv vil. På den måten betaler den som tjener mest en høyere andel av de felles utgiftene, slik at den som velger å f.eks. jobbe mindre for å gjøre mer hjemme ikke skal bli skadelidende økonomisk av det. Hvis en av oss tjener 30 000 kroner og den andre tjener 20 000 kroner, og vi budsjetterer at vi trenger 40 000 kroner i måneden på det som går under felles utgifter, betaler vi inn slik at vi sitter igjen med 5 000 kroner hver som vi disponerer som vi vil. Dette kan vi bruke til kafebesøk, alkohol, sparing og alt annet.

Bankkonto-oppdelingen vår

Når det gjelder kontoer så har vi løst det ved å ha to felles bankkontoer, samt hver vår egen lønnskonto. På lønningsdagen går pengene rett fra lønnskonto inn på de to felles kontoene.

Den ene kontoen brukes for faste utgifter, og har ikke noe kort knyttet til seg. Dette omhandler f.eks. bolig, strøm, kommunale avgifter, billån, barnehage og forsikringer. Altså alt som kommer inn forholdsvis forutsigbart som efaktura og avtalegiro. Basert på regnskapet for det forrige året har vi en forholdsvis god oversikt over hvor mye vi trenger å betale inn for å dekke dette.

Vi betaler inn litt mer enn vi forventer å bruke, for å bygge opp en buffer for større utgifter som ikke er så faste, f.eks. nødvendig vedlikehold av huset eller reparasjon av bilen. Dessuten vil vi budsjettere med endringer som vi vet kommer, f.eks. når ungen vår startet i barnehagen, eller når billånet er ferdig nedbetalt.

Den andre kontoen har vi hvert vårt kort knyttet til, og vi kaller denne felles forbruk. Dette er kontoen vi bruker for å handle alt av nødvendige dagligvarer på butikken, klær, barneutstyr, drivstoff til bilen og ting til hus og hjem. Også på denne kontoen betaler vi inn litt ekstra, som vi kan bruke for unne oss litt luksus f.eks. gjennom takeaway, kafebesøk, leker eller underholdning.

Mens det for faste utgifter ikke er så mye vi kan gjøre for å justere hvor mye vi bruker, kan vi på felles forbruk i langt større grad regulere. Ser vi at vi bruker for mye på lek, underholdning og takeaway, kan vi bare regulere ned hvor mye som blir betalt inn til felles forbruk, og dermed tvinge oss til å bruke mindre.

Til slutt har vi våre egne lønnskontoer, hvor vi står fritt til å bruke pengene som vi vil. Derfra bruker vi penger på frisør, fredagspils, Spotify, klær, konserter eller en bedre middag. På den måten bestemmer vi litt selv hvor mye vi ønsker å bruke, og hvor mye vi ønsker å spare. For å tvinge oss til å spare minst 2000 kroner hver per måned har vi satt opp automatisk trekk som går rett inn på et globalt indeksfond, likt fordelt på IPS og aksjesparekonto.

Starte med referansebudsjettet

SIFO, som er et forbruksforskningsinstitutt ved OsloMet, har et referansebudsjett som kan være et godt utgangspunkt. Hvis man ikke har noe regnskap for tidligere forbruk, så kan det være vanskelig å sette opp et budsjett siden man må gjette på alle verdier. SIFO har en kalkulator hvor du putter inn kjønn og alder på alle i familien, og du får med en gang et forslag til budsjett. Du kan også laste ned pdf-versjon eller excel-versjon av referansebudsjettet, for å studere det nærmere.

Det som er viktig å merke seg er at SIFO sitt referansebudsjett legger opp til et nøkternt forbruk, men for alle som har en spareplan kan jo det være et godt utgangspunkt. Det er også viktig å merke seg at det ikke inkluderer boligutgifter, siden det er veldig avhengig av bosituasjonen, og varierer mye. Legg derfor boligutgifter som boliglån, kommunale avgifter, strøm og vedlikehold til dette budsjettet. Andre ting du må legge til for å få et fullstendig budsjett er ferie, alkohol, tobakk, uteliv, restaurantbesøk og eventuelt dyre fritidsaktiviteter.

For familien vår så oppgir kalkulatoren et forbruk på 24 080 kroner, hvor den største posten er mat og drikke på 6 600 kroner. Dette stemmer veldig godt med vårt regnskap, som viser et et gjennomsnittlig forbruk på 25 000 kroner utenom bolig, og med en dagligvarepost på 6 759 kroner. I tillegg har vi boligutgifter på omtrent 18 000 kroner i måneden, slik at vi har et totalt budsjett på 43 000 kroner pr måned for fellesutgifter i familien. Dette inkluderer da omtrent 6 500 kroner i avdrag av boliglån og ca 3 000 kroner i avdrag på billån.

Vi ligger nok litt over SIFO sitt budsjett for forbruk, men synes vi får spart nok til at vi er fornøyde med situasjonen. En beregning av spareraten vår får jeg ta i en fremtidig post.

Bankenes beregninger

De fleste bankene har verktøy som skal hjelpe til med å få oversikt over hvordan du bruker pengene dine. Vi har DnB og de har noe som heter Min Økonomi. Jeg synes tjenesten fungerer greit, men siden jeg ønsker å ha full kontroll på forbruket velger jeg heller å manuelt føre regnskapet, og så heller bruke Min Økonomi som et bonusverktøy.

Det den er forholdsvis flink på er å kategorisere forbrukskontoutgiftene, siden det er forholdsvis godt merket med butikken man handler på og de blir stort sett kategorisert riktig. For vanlige regninger kan det hende du må gjøre en del mer kategorisering manuelt, men om du ikke ønsker å føre et fullstendig regnskap kan nok dette være et godt alternativ.

Start i dag

Jeg synes det å ha et budsjett og et regnskap er utrolig nyttig, selv om du føler du har full kontroll over økonomien. Det er som sagt ikke et verktøy kun for Luksusfelledeltakere.

Om ikke annet bruk SIFO sitt referansebudsjett for å lage forbruksbudsjett, legg til dine boligutgifter og litt buffer for «luksus», og se hvor mye av inntekten din du i teorien skal sitte igjen med på slutten av måneden som kan gå inn i din spareplan. Stemmer ikke dette med virkeligheten, kan det godt hende du har behov for et regnskap for å se hvor pengene forsvinner.

Hvis banken din har et brukbart verktøy for å kategorisere forbruket ditt, gå inn og se litt hva pengene dine går til. Har du ikke helt oversikt, kan jeg nesten garantere at du blir overrasket over noen poster. Ønsker du enda mer kontroll, sett opp et regnskap for de siste tre månedene, og se om du ønsker å gjøre noen endringer med forbruket ditt.

Det er tre viktige ingredienser i en god spareplan – øke inntekten, senke forbruket og få avkastning på sparepengene. Et budsjett og regnskap er gode verktøy for å få oversikt over forbruket, og senke det hvis du føler at sparingen din ikke er høy nok.

Dette er det første innlegget som beveger seg litt bort fra investering. Mens investering fortsatt vil være en viktig del av spareplan.no, tenker jeg også å fokusere litt mer på det å øke inntektene og senke utgiftene, slik at det blir mer til overs for forvaltning.

Har du noen tips om gode tjenester for å sette opp regnskap og budsjett, eller har du andre tanker om hvordan vi organiserer økonomien? Ikke nøl med å kommentere!