Dette er et sitat fra Warren Buffett, som jeg har stor respekt for. Allikevel klarer jeg ikke å være helt enig med han i akkurat dette. Diversifisering er noe av det mest diskuterte innen investering, og et tema som engasjerer de fleste – og jeg synes det er vanskelig, kanskje umulig, å finne et «riktig» svar.
En resesjon er en nedgang i økonomien, presist definert som en nedgang i bruttonasjonalproduktet i to eller flere kvartaler. Dette følger normalt hånd i hånd med en nedgang i aksjemarkedene. Vi har nå passert ti år med oppgangstider på børsene siden finanskrisens bunn i mars 2009. Da lå Dow Jones på 6 443, mens den i dag ligger på 25 962 – en firedobling. Dette er en formidabel oppgang. Historisk sett har vi hatt en resesjon omtrent hvert femte år, og de har vart i omtrent et år.
Jeg bruker Nordnet for min langsiktige sparing og investering, og de tilbyr en rekke forskjellige kontotyper. En del av disse har kommet de siste årene, slik som aksjesparekonto og IPS, mens tradisjonell VPS-konto og investeringskonto har vært tilgjengelige lenge. Investeringskonto Zero, eller kapitalforsikringskonto/fondskonto, er nok en litt spesiell kontotype som ikke alle banker tilbyr, mens de tre andre vil nok de aller fleste banker ha tilgjengelig.
FIRE-bevegelsen (Financial Independence, Retire Early) handler om å maksimere sparingen sin for så å si opp jobben og leve på avkastningen. Det har vært populært en god stund i USA, og begynner å bli mer og mer kjent i Norge også (DN, Aftenposten). En vanlig fremgangsmåte er å spare 50 % eller mer av inntekten sin i et indeksfond, og pensjonere seg når man kan leve på ca 4 % av beløpet. Det idylliske bildet av dette er selvsagt å reise til en sydhavsøy og leve lykkelig i alle sine dager.
Jeg har gått gjennom min fondsportefølje for 2018, men jeg vil også gå litt mer gjennom de handlene jeg har gjort for enkeltaksjer gjennom det siste året. Her vil jeg skille litt mellom de handlene jeg gjorde før sommeren og de jeg gjorde etter, siden det var først etter sommeren jeg lagde mitt eget rammeverk for å velge ut aksjer. Før dette var det mer tilfeldig med vurdering av moment, anbefalinger og andre mindre gjennomtenkte faktorer. Slik jeg ser det nå var eventuelle vinnere her forholdsvis tilfeldig.
Nå er 2018 historie, og jeg tenkte å gå gjennom hvordan jeg har investert i fond i 2018. For alfaporteføljen som handler om å plukke enkeltaksjer som slår indeksen så legger jeg ut rapporter om hvordan det går hver måned, mens for fonds-porteføljen tenkte jeg å legge ut kun en gang i blant. Trolig en gang i året for å gå gjennom litt hvordan jeg sparer og dokumentere litt valgene jeg tok slik at jeg kan se tilbake på de i fremtiden.
Det er mange måter å velge aksjer på, fra grunnleggende verdivurdering og vekstpotensiale, til teknisk analyse og dart. De siste årene har vekstaksjer gjort det bedre enn verdiaksjer, men hvem vet hvordan det blir i fremtiden. Når jeg nå skal bygge meg en enkeltaksjeportefølje som skal forsøke å slå verdensindeksen, ønsket jeg en grundig prosess for å vurdere aksjer, hvor jeg tar de fleste av disse elementene inn i vurderingen. Om dette gir meg gode resultater vil fremtiden vise.
De som holder på hypotesen om effisiente markeder mener at aksjer alltid er korrekt priset, og at den beste måten å spare i aksjer på er å sette det i indeksfond. Svært få aktive forvaltere klarer å slå indeksen over tid, så det er mye som tyder på at det er korrekt. Likevel er det som hobbyinvestor mer spennende å forsøke å kjøpe en del enkeltaksjer for å prøve å få meravkastning utover indeksen, enn å putte alle pengene inn i et indeksfond.